8
Sol narp eꞌe pe, kin hriphrip ŋaiye tinge yonombe Stiven no, kin nule.
Sol ŋende yumbune lenge miyeꞌ tuweinge sios
2-3  Apo 22.4-5, 26.9-11Lenge miyeꞌ bwore tikin Got yononde Stiven pe, tinge yilil me kin embere sekete. Ŋup uku pe, lenge miyeꞌ tuweinge sios ŋaiye yarp ya yoto Jerusalem yambaꞌe nihe syohe embere. Sol ŋende niharar ŋaiye ka ende yumbune lenge. Pe kin tas ŋoto yokoh tinge ilyeh ilyeh tongonose pe, kin narpe lenge ŋember nato mwahupwaiꞌe. Taꞌe luku pe, wula tinge tahar jarnge tangalai ya yoto moi lalme tikin provins Judia topoꞌe Samaria. Kut lenge aposel ŋilyehme, tinge teter yarp Jerusalem.
Filip ŋanange nalaŋatme wusyep bwore mise tikin Lahmborenge gan nato provins Samaria
Lenge miyeꞌ tuweinge sios ŋaiye si jarnge tangalai yalꞌe yalꞌe plihe yeŋelꞌe yanange yalaŋatme wusyep bwore mise tikin Lahmborenge Jisas yarp ya yoto moi ŋaiye tinge yarp. Filip nal moi embere Samaria pe, kin ŋanange nalaŋatme wusyep me Krais, Miyeꞌ alaŋatme tikin Got, nal me lenge miyeꞌ tuweinge. Lenge miyeꞌ tuweinge wula moi uku yasande bworerme wusyep ŋaiye Filip ŋanange, topoꞌe tinge yetekeꞌe mirakel ŋaiye kin ŋende. Kin ŋende miꞌme wahriꞌ epwa ŋaiye ŋihip pupwa topoꞌe lupu nule. O kin ginyenme yipihinge pupwa tas yasme lenge miyeꞌ tuweinge pe, lenge yipihinge pupwa luku yas yas yilil ŋembere jarnge yal. Taꞌe luku pe, nato moi uku pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme hriphrip ŋembere sekete.
Miyeꞌ ende ŋaiye ŋende ŋimbim yar, naŋ kin Saimon, narp moi uku. Pe lenge miyeꞌ tuweinge Samaria gunguru plaime ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye kin ŋende. Kin miyeꞌ ŋaiye ŋahraꞌe naŋ kitikin nange kin bwore. 10 Pe lenge miyeꞌ ondoh topoꞌe lenge ŋaipwa ŋiꞌ jan yember mungwim me wusyep kin. Tinge yanange na, “Miyeꞌ uku pwa bongol sekete, detale, Lahmborenge naŋaꞌe bongol uku ŋembere sai me kin.” 11 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye tinge jan yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei ŋaiye kin ŋende pe, tinge gunguru plai jande kin. 12 Kom ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge luku yasande Filip ŋanange wusyep bwore mise me lemame tikin Got topoꞌe naŋ tikin Jisas Krais pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime wusyep uku pe, tinge yambaꞌe pinip. 13 Saimon topoꞌe, ŋoihmbwaip kin teŋeime Jisas pe, kin nambaꞌe pinip. Nyermbe nyermbe kin narp siheime Filip pe, kin ŋetekeꞌe mirakel, topoꞌe wutuꞌ supule ŋaiye Filip ŋende pe, kin gunguru plaime ŋai uku.
14-16 Lenge Samaria teter yukur yambaꞌe Yohe Yirise no, ka ote guhunuhme tinge, pakai. Kut tinge yambaꞌe pinip yoto naŋ tikin Lahmborenge Jisas ŋilyehme. Kom ŋupe ŋaiye lenge aposel ŋaiye yarp ya yato Jerusalem yasande nange ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge Samaria si teŋeime wusyep tikin Got pe, tinge yember Pita hindi Jon yalme tinge. Ŋupe ŋaiye tinge ya jere moi uku pe, tinge hindi yisilihme Lahmborenge nange ka ember Yohe Yirise ote guhunuhme tinge. 17 Miꞌe pe, Pita hindi Jon yikil syep yanah ŋondoh tinge pe, Lahmborenge nember Yohe Yirise nate gahanahme tinge lalme.
18 Ŋupe ŋaiye Saimon ŋetekeꞌe Yohe Yirise si gahanahme lenge miyeꞌ tuweinge lalme luku ŋaiye lenge aposel yikil syep yanah ŋondoh tinge pe, kin da angange wuhyau elme Pita hindi Jon. 19 Pe kin ŋana lenge na, “Pa pule ŋam bongol no, lahmende ŋaiye ma mikil syep ŋam mi munuh tinge pe, ka yambaꞌe Yohe Yirise topoꞌe.” 20 Kom Pita nungwisme na, “Detale ti nin ŋoiheryembe nange na iche wuhyau ambaꞌe yitini ŋaiye Lahmborenge nember nat? Pakai supule! Ni e hel topoꞌe wuhyau nin! 21 Yukur tatame na ende wah Lahmborenge ŋaiye poi mende, pakai. Detale, ŋoihmbwaip nin yukur sai bwore bwarme me Got. 22 Nin na imbilme ŋoihmbwaip aŋaꞌe teket me ŋoihmbwaip pupwa nin pe, na isilihme Lahmborenge ŋaiye ka ongohe pupwa ŋaiye sai nato ŋoihmbwaip nin. 23 Ŋam metekeꞌe taꞌe ŋaiye nin wim lal ŋembere sekete me yitini tikin Got pe, wim lal nin uku ki ŋende yumbune ŋoihmbwaip nin pe, nin narp nato mwahupwaiꞌe tikin hwap uku.”
24 Pe Saimon ŋaname Pita hindi Jon na, “Iyai mende, yisilihme Lahmborenge ŋaiye ka ungwisme ŋam no, yukur ŋaiꞌe ŋaiꞌe leꞌe ŋaiye si yip yanange leꞌe ka ende yumbune ŋam.”
25 Ŋupe ŋaiye Pita hindi Jon yanange yalaŋatme wusyep Lahmborenge miꞌe pe, tinge yasme yala yil Jerusalem pe, tinge yanange yalaŋatme wusyep Lahmborenge tuwase yal moi Samaria wula ŋaiye sai ŋahwikin.
Filip topoꞌe miyeꞌ embep tikin Itiopia
26 Walip hlaꞌ tikin Lahmborenge nate ŋaname Filip na, “Tuhur e guh ŋahwikin nal moi gungurar uku ŋaiye nase Jerusalem nal Gasa.” 27 Filip tahar nal pe, kin netekeꞌe miyeꞌ mbep tikin Itiopia ende ŋaiye ŋende wah nembepeteme wuhyau me kandas ŋaiye kwin titinge lenge Itiopia.* Itiopia ki kantri ende tikin Afrika. Miyeꞌ iki yerkeime tinge yosoko ŋerp kin pe, somohon kin nal Jerusalem nirisukwarme Got. 28 Miꞌe pe, kin nate narp nanah karis ende ŋaiye yowor donki kete nala el moi kin pe, kin gonose tup profet Aisaia tuwase nat. 29 Taꞌe luku pe, Yohe Yirise ŋaname Filip na, “Hai, el siheime karis uku ŋaiye yuwor donki kete kin.”
30 Filip gertetenge nal siheime karis uku pe, kin ŋasande miyeꞌ uku gonose tup tikin profet Aisaia. Filip ŋisilihme kin na, “Nin si ŋasande gondoume wusyep ŋaiye nin gonose liki?”
31 Miyeꞌ wah uku nungwisme na, “Ma sisyeme tuꞌe lai ŋaiye lahende yukur esembele wusyep tihei?” Pe kin ŋaname Filip ŋaiye ka e unuh orp topoꞌme kin el karis.
32  Ais 53.7-8Wusyep tikin Got ŋaiye kin gonose, taꞌe leꞌe,
Kin nupwaiꞌe mut kin topoꞌe yukur kin ŋilil, pakai
Kin taꞌe worsip ŋaiye tinge yenge yala yi yonombe no,
tinge tainge wahriꞌ waih kin.
33 Tinge yanange wusyep tale kin topoꞌe wusyep homboꞌme kin.
Lahmende yukur narp tatame ŋaiye ka yininge wusyep
me lenge ŋambaih talah kin, pakai.
Detale, tinge yonombe kin nule pe, yukur kin narp kekep eꞌe.
34 Miyeꞌ embep uku plihe ŋisilihme Filip na, “Ini ŋam, profet eꞌe kin ŋanange wusyep me kitikin lakai, kin ŋanange wusyep me miyeꞌ ende?” 35 Taꞌe luku pe, Filip nambaꞌe wusyep tikin Got ilyeh uku pe, kin ŋanange ŋoworꞌe wusyep bwore mise tikin Jisas. 36-37  Miyeꞌ syeꞌ yember wusyep ves 37 nato meleꞌme ves 36 topoꞌme ves 38 taꞌe leꞌe, “Filip ŋaname kin na, ‘Ŋaiye ŋoihmbwaip nin teŋeime Jisas supule pe, tatame ŋaiye na ambaꞌe pinip.’ Miyeꞌ uku nungwisme Filip na, ‘Ŋoihmbwaip ŋam teŋeime Jisas Krais nange kin talah tikin Got.’ ” Tinge yal ŋahwikin pe, tinge yate jere luh ŋaiye pinip ehe syeꞌ sai pe, miyeꞌ Itiopia luku ŋanange na, “Pinip ŋeheh ende liꞌ ihei! Ŋaimune ŋupwaiꞌe ŋam ŋaiye na pingih pinip?” 38 Pe miyeꞌ Itiopia luku ŋaname miyeꞌ ŋaiye ŋenenem karis nange ka upwaiꞌe pe, tinge hindi ya jah jan pinip pe, Filip gihyeꞌe pinip me kin. 39 Ŋupe ŋaiye tinge hindi yase pinip yate yanah pe, nilyehe sai Yohe Yirise Lahmborenge nate nambaꞌe Filip nenge kin nal. Pe miyeꞌ Itiopia yukur plihe ŋetekeꞌe kin, kom kin hriphrip nal. 40 O Filip nate gere Asdot pe, kin ŋanange wusyep bwore mise tikin Got tuwase moi nal na tatame moi embere Sisaria.

8.2-3 Apo 22.4-5, 26.9-11

*8.27 Itiopia ki kantri ende tikin Afrika.

8.32 Ais 53.7-8

8.36-37 Miyeꞌ syeꞌ yember wusyep ves 37 nato meleꞌme ves 36 topoꞌme ves 38 taꞌe leꞌe, “Filip ŋaname kin na, ‘Ŋaiye ŋoihmbwaip nin teŋeime Jisas supule pe, tatame ŋaiye na ambaꞌe pinip.’ Miyeꞌ uku nungwisme Filip na, ‘Ŋoihmbwaip ŋam teŋeime Jisas Krais nange kin talah tikin Got.’ ”