7
Wusyep erŋeme lenge mwan kaꞌ
(Mat 15.1-9)
Lenge Farisi topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yase Jerusalem yate jan yonyorꞌme Jisas. Pe tinge yetekeꞌe lenge jetalah kin yono ŋai, kom yukur tinge tangarh syep jande wusyep erŋeme lenge mwan kaꞌ Juta taꞌe lenge Farisi ŋaiye jande, pakai. Lenge Farisi topoꞌe lenge Juta lalme, tinge jande yaŋah lenge mwan kaꞌ tititinge somohonme. Ka yuruꞌe pinip sikirp yi juh syep tinge ti, ka yurpe ŋai yono. Tinge jande yaŋah ŋaiye yungurhme marp yukoh tinge. O ŋai ŋaiye tinge yambaꞌe yal luh ŋaiye yende windau pe, ka yungurhme yer ti ka yono. Tinge jande yaŋah wula wula ŋaiye lenge mwan kaꞌ titinge ŋaiye yende.
Pe lenge Farisi topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yisilihme Jisas na, “Detale ti lenge jetalah nin yukur tangarh syep tinge jande yaŋah lenge mwan kaꞌ poi ŋupe ŋaiye tinge yono ŋai?” Ais 29.13Jisas plihe nungwisme wusyep tinge na, “Yip pupwa miyeꞌ homboꞌe. Profet Aisaia ŋanange wusyep profet ende nalme yip taꞌe leꞌe,
Lenge miyeꞌ tuweinge leꞌe yenge mut tinge yirirme ŋam
topoꞌe yirisukwarme ŋam,
kom ŋoihmbwaip meleꞌe tinge sai wohme ŋam supule.
Tinge yalaŋatme wusyep erŋeme tikin miyeꞌ pe,
tinge yanange ŋaiye luku wusyep tikin Got.
Pe luku tinge yirisukwarme ŋam paka pakaiye.
Taꞌe luku pe, yip si yasme wusyep erŋeme tikin Got, kut yip jande wusyep lenge miyeꞌ ilyehme.”
Pe Jisas plihe ŋana lenge na, “Yip ŋoiheryembe nange sande tekeꞌe yip ŋembere, kom yip jarnge ŋaiye pa junde wusyep erŋeme tikin Got. Detale, yip yasande ŋaiye pa junde wusyep erŋeme lenge mwan kaꞌ yip. 10  Kis 20.12, 21.17, Wkp 20.9, Lo 5.16O Moses kin ŋanange taꞌe leꞌe, ‘Pa yurp tuweihe junde yai mam yip, topoꞌe yisyunde wusyep tinge. Lahmende ŋaiye kin ŋanange wusyep pupwa nal lenge yai mam kin pe, ka yonombe ka ole hwihwaiye.’ 11 Kom yip yanange taꞌe leꞌe, ‘Ŋaiye miyeꞌ ende ka ini lenge yai mam kin na, “Ŋendehei ŋam mala yul yip wuhyau ŋaiye ka ungwisme yip. Kom tukwini ŋam mala maŋaꞌe Got.” ’ 12 O yip lenge Farisi yanange pakai ŋaiye ka ende ŋaimune ungwisme lenge yai mam kin. 13 Yaŋah uku pe, ki yaŋah pupwa. Yip yende yumbune wusyep tikin Got pe, yip jande wusyep lenge mwan kaꞌ yip ŋaiye yip yarpe yenge sai. Topoꞌe yip yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula ŋahilyeh uku pupwa sekete.”
Ŋaimune ŋaiye ka ende lenge miyeꞌ tuweinge ka yepelmbe
(Mat 15.10-20)
14 Pe Jisas plihe gal lenge miyeꞌ tuweinge yat pe, kin ŋana lenge na, “Yip lalme yisyunde wusyep ŋam pe, ŋoiheryembe bworerme. 15 Ŋaimune ŋaiye nase wicherꞌ nato tapam miyeꞌ pe, yukur ka se ende kin ka pupwa yepelmbe, pakai. Kut pupwa ŋaiye ka ose ŋoihmbwaip ote tus pe, liki ka ende miyeꞌ pupwa yepelmbe. 16 Miyeꞌ ŋaiye mungwim sai pe, ka isyunde.”
17 Ŋupe ŋaiye Jisas nasme lenge miyeꞌ tuweinge no, kin nato yukoh pe, lenge jetalah kin yisilihme wusyep tapimbilme ŋaiye kin si ŋanange. 18 Taꞌe luku pe, Jisas plihe ŋana lenge na, “Yip taꞌe lenge syeꞌ ŋaiye ŋoihmbwaip pakai no, yukur yip sisyeme. Ŋaimune ŋaiye kin nase wicherꞌ nato tapam meleꞌe miyeꞌ pe, luku yukur ka se ende kin ka pupwa yepelmbe, pakai. 19 Ŋai uku yukur nato ŋoihmbwaip meleꞌe miyeꞌ, pakai. Kom kin nangah tapam ŋende hap pe, miyeꞌ na tate hap nal.” Pe wusyep tehei Jisas ŋaiye ŋanange pe, ki taꞌe leꞌe, ŋai lalme kin bwore nal ŋembep tikin Got ŋaiye lenge mitiŋ ka yono. 20 Topoꞌe kin plihe ŋanange na, “Ŋoiheryembe topoꞌe ŋoihmbwaip pupwa nate tas pe, luku ŋende miyeꞌ pupwa yepelmbe. 21 Ŋam manange ŋaimune ŋaiye miyeꞌ ŋoiheryembe no, tahar ŋoihmbwaip kin nate tas taꞌe ŋoihmbwaip pupwa, niŋ pinip yar, ŋendei, yonombe miyeꞌ nule, 22 ŋoihmbwaip pupwa me mitiŋ ŋaiye yarp bwore, yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa ŋaiye yende yumbun lenge mitiŋ, ŋoihmbwaip solombe, homboꞌe, dohlulu, tengelyem jate bip yahraꞌe naŋ, yanange wusyep pupwa lenge mitiŋ, topoꞌe yende kwite kwote. 23 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa lalme luku ki sai nato miyeꞌ pe, ki nate tas pe, ki ŋende miyeꞌ pupwa yepelmbe.”
Tuwei Fonisia ŋoihmbwaip ti teŋeime Jisas
(Mat 15.21-28)
24 Jisas tahar nasme moi uku pe, kin nal moi ŋaiye sai sehei me moi embere Tair. Kin garnge ŋaiye ka yetekeꞌe kin pe, kin yul nato yukoh. Kom yukur ka se tisme tinge, pakai. 25 Tuwei ende, ti wasande wusyep ŋaiye Jisas si nate narp. Pe nilyehe sai ti wate wasarꞌe ŋihip mbep gwah ŋihip Jisas. O lahtuwei ti, yipihinge pupwa si gahanahme. 26 Tuwei uku ti Fonisia nal distrik Siria. Ti wate wisilihme Jisas nange ka el ginyenme yipihinge pupwa upwaihme lahtuwei ti. 27 Taꞌe luku pe, Jisas ŋaname ti na, “Ya mangange ŋai lenge talah yer. Yukur bwore ŋaiye ya mambaꞌe ŋai lenge talah mangang lenge ŋumbwat talah.”* Wusyep tehei ŋaiye wusyep tap uku pe, ki taꞌe leꞌe, lenge Juta tinge talah. O tuwei uku ti talah titinge lenge haiten, topoꞌe haiten pe, lenge Juta tinge ŋoiheryembe nange tinge ŋumbwat. 28 Kom tuwei wungwisme wusyep kin na, “Lahmborenge, lenge ŋumbwat yarp hendeinge tuweihe pe, tinge yono ŋai temben talah ŋaiye derndur gah hendeinge tuweihe.” 29 Pe Jisas ŋaname na, “Wusyep nin bwore mise, taꞌe liki pe, ni plihe el moi. Yipihinge pupwa si nasme lahtuwei nin.” 30 Tuwei plihe wal yukoh pe, ti wetekeꞌe lahtuwei ti si bwore wate luh. Yipihinge pupwa si nasme ti miꞌe supule.
Jisas ŋende miꞌme miyeꞌ mut tingis topoꞌe mungwim kwot
31 Jisas tahar nasme moi Tair pe, kin noworꞌe nal bumbe moi Saidon topoꞌe Dekapolis pe, kin nal gere pinip umun Galili. 32 Lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ yenge miyeꞌ ende ŋaiye ŋilim kin seheiꞌe no, yukur kin ŋanange wusyep bworerme, topoꞌe mungwim kwot yatme kin. Pe tinge yisilihme Jisas ŋaiye ka ende miꞌme miyeꞌ uku ka bwore. 33 Pe Jisas nambaꞌe miyeꞌ uku nenge nal wohme lenge mitiŋ lalme pe, kin ŋinyer syep lombo kin nato mungwim kin hoime. Miꞌe pe, Jisas kusyur tuhwaꞌ gah syep lombo kin pe, ki ŋusuwaꞌe ŋilim miyeꞌ uku. 34 Jisas ŋembep nanah moihlaꞌ pe, ki keteme yohe bongol ŋanange na, “Efata!” Wusyep tehei ŋanange na, ‘ginir’. 35 Pe nilyehe sai, mungwim kin bandar ginir ŋaiye ka isyunde, topoꞌe mut ŋilim kin turmbusyum ŋaiye ka ininge wusyep gondoume. 36 Pe Jisas syep erŋeme lenge miyeꞌ tuweinge bongol ŋaiye yukur ka yi yini lenge mitiŋ syeꞌ, na pakai. Kin plihe syep erŋeme lenge bongol, kom lenge mitiŋ uku yukur yasande wusyep kin pe, tinge yal yisilꞌe wusyep yember yalꞌe yalꞌe. 37 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yisande wusyep uku pe, tinge ŋoiheryembe wula wula na, “Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye kin ŋende pe, bwore lalme. Kin ŋende lenge mungwim kwot yisande wusyep, topoꞌe mut ŋilim tingis plihe yanange wusyep.”

7.6 Ais 29.13

7.10 Kis 20.12, 21.17, Wkp 20.9, Lo 5.16

*7.27 Wusyep tehei ŋaiye wusyep tap uku pe, ki taꞌe leꞌe, lenge Juta tinge talah. O tuwei uku ti talah titinge lenge haiten, topoꞌe haiten pe, lenge Juta tinge ŋoiheryembe nange tinge ŋumbwat.