Wusyep bwore tikin
Luk
1
Luk ŋember tup nalme Tiopilus
1-2 Iyai bwore ŋam Tiopilus, lenge mitiŋ wula si yende wah bongol jarase wusyep me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye Jisas ŋende no, tahar natme poi. Taꞌe pe, tinge yainge wusyep me ŋaimune ŋaiye somohonme poi masande ŋilyehme. Pe wusyep uku natme lenge aposel ŋaiye yasande, topoꞌe yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋendeheiyeh ŋaiye Jisas ŋende pe, tinge yalaŋatme wusyep uku yalꞌe yalꞌe. Ŋam si miyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku, ŋendeheiyeh nate gere tukwini, topoꞌe ŋam mende wah nihe ŋoihmeryembe wusyep uku. Taꞌe luku pe, ma minge wusyep uku member milme nin. Ŋam mende taꞌe luku no, nin na sisyeme gondoume wusyep ŋaiye somohonme nin ŋasande pe, ki bwore mise.
Walip hlaꞌ ŋaname Sekaraia ŋaiye tuwei kin Elisabet ta waraꞌe Jon
1Sto 24.10Dindiꞌ ŋup ŋaiye kiŋ Herot bepeteme provins Judia pe, pris ende Sekaraia narp. Kin bamtihei tikin pris Abiya. Naŋ tuwei kin Elisabet. Ti topoꞌe bamtihei lenge pris, kom ti bamtihei lenge pris Aron. Pe nyermbe nyermbe tinge hindi yarp bwore bwarme ŋembep tikin Got, topoꞌe tinge hindi jande wusyep erŋeme lalme tikin Got Lahmborenge. Elisabet ti gwan pakaiye pe, yukur tinge hindi yaraꞌe talah ende, pakai. Tinge hindi si pupwa borenge.
8-9 Ŋup uku pe, lenge bamtihei tikin Sekaraia ya yende wah pris yal yukoh yirise pe, lenge pris yiche ŋeser taꞌe ŋaiye nye nyermbe tinge yende pe, ki taharme Sekaraia ŋaiye ka e oto yukoh yirise tikin Lahmborenge esekeh lou hiꞌ ŋaiye naihe sengehrepe no, misip bwore ka ihe e unuhme Got. 10 Dindiꞌ ŋup uku ŋaiye ki ŋesekeh pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye jan ya tas wicherꞌ yanange wusyep topoꞌme Lahmborenge. 11 Pe walip hlaꞌ tikin Lahmborenge ende natme kin pe, walip hlaꞌ uku gan nal syep non siheime ŋeser hendeinge ŋaiye Sekaraia ŋesekeh lou hiꞌ sengehrepe luku. 12 Ŋupe ŋaiye Sekaraia ŋetekeꞌe pe, kin gunguru plai pe, ki hiꞌ garnge. 13 Kom walip hlaꞌ uku ŋaname na, “Sekaraia, na hiꞌgirnge, na pakai! Got Lahmborenge si ŋasande ŋisilih yip pe, tuwei nin Elisabet ta waraꞌe lahmiyeꞌ ende. Pe na gilme naŋ kin Jon. 14 Ŋupe ŋaiye mam kin ta waraꞌe kin pe, ka ende nin na isyunde miꞌ supule. Nin topoꞌe lenge mitiŋ wula wula pa hriphrip me kin. 15-16  Nam 6.3Kin ka ambaꞌe naŋ embere elme ŋembep tikin Got Lahmborenge. Yukur tatame ŋaiye kin ka onoꞌe pinip wain topoꞌe pinip kwote. Ŋupe ŋaiye kin tahaiꞌ tapam mam pe, kin si papararme Yohe Yirise. Ŋup uku pe, kin ka enge lenge miyeꞌ tuweinge Israel wula wula plihe yutme Lahmborenge, Got tinge. 17  Mal 4.5-6Pe kin ka el topoꞌe bongol tikin Yohe Yirise tuꞌe profet Elaija pe, ka el yerme Lahmborenge. Ka ende lenge yai topoꞌme lenge talah tinge ka plihe ŋoihmbwaip ilyeh, topoꞌe ka bunjenge ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yengelyembe wusyep Got no, ka ŋoihyeryembe bwore bwarme. Taꞌe luku pe, kin ka ende miꞌmiꞌ lenge miyeꞌ tuweinge nange ka yurp jeteme Lahmborenge ŋaiye ka ot.”
18 Sekaraia ŋisilihme walip hlaꞌ na, “Hai, ŋam topoꞌe tuwei ŋam, poi hindi si pupwa borenge leꞌe. Taꞌe luku pe, ma se sisyeme wusyep nin iki tuꞌe lai?” 19  Dan 8.16, 9.21Walip hlaꞌ tikin Lahmborenge nungwisme na, “Ŋam Gepriel leꞌe. Ŋam gwan embep tikin Got pe, kin nember ŋam mat nange ma mini nin wusyep bwore leꞌe. Taꞌe luku pe, ŋam mambaꞌe mut kin mat. 20 Kom yukur ni ŋenerme wusyep ŋam ŋaiye ka tuhur bwore mise. Taꞌe luku pe, mut nin ka tingis si e tutume ŋaiye wusyep upwaiꞌe ŋam ka teŋei esep bwore mise.”
21 Dindiꞌ ŋup uku pe, lenge mitiŋ ŋaiye jan ya tas wicherꞌ yarp yeseperhme kin ŋoihyeryembe wula wula na, detale ti Sekaraia gan gwaingwai nato yukoh yirise. 22 Ŋupe ŋaiye kin nate tas wicherꞌ pe, yukur tatame ŋaiye ka se ininge wusyep, pakai. Mut kin si tingis. Pe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jan uku, tinge ŋoihyeryembe nange kin si ŋetekeꞌe ŋainde supule ŋanar nato yukoh yirise. Detale, kin nenge syep nalaŋatme taꞌe ŋaiye ki ŋanange wusyep. 23 Wah kin miꞌe pe, ki plihe nal moi kin. 24 Pe ŋup syeꞌ nal miꞌe pe, tuwei kin Elisabet wusyeꞌe talah pe, ti tase warp yokoh wa tatame wundehei syepumbur. 25 Ti wanange na, “Tukwini leꞌe, Lahmborenge ŋoihginirme ŋam pe, ki ŋende taꞌe luku no, kin nongohe hiꞌe ŋam ŋaiye ŋam somohon yukur maraꞌe talah.”
Walip hlaꞌ ŋaname Maria nange ta waraꞌe Jisas
26 Ŋupe ŋaiye Elisabet si talahe wundehei syepumbur ilyeh pe, Lahmborenge nember walip hlaꞌ kin Gepriel nal moi Nasaret nato Galili distrik. 27  Mat 1.18Kin nenge wusyep nalme tesimbihyeꞌ ende, naŋ ti Maria, ŋaiye somohonme tinge si yupwaiꞌe wusyep nange ta windiꞌe Josep, miyeꞌ ŋaiye kin loumwah kiŋ Dewit. 28 Pe walip hlaꞌ nate ŋaname ti na, “Amai ŋam, Lahmborenge hriphrip me nin supule pe, kin ŋoih miꞌmiꞌ me nin, topoꞌe kin narp topoꞌe nin!” 29 Maria wasande wusyep walip hlaꞌ uku miꞌe pe, ti ŋoihweryembe wula wula woto ŋoihmbwaip ti pe, ti ŋoihweryembe me wusyep tehei uku ki taꞌe la ŋai. 30 Walip hlaꞌ ŋaname ti na, “Maria, na hiꞌgirnge, na pakai. Detale, Lahmborenge ŋoih miꞌmiꞌ me nin. 31  Mat 1.21Taꞌe luku pe, nin na esyeꞌe lahmiyeꞌ ende pe, na gilme naŋ kin Jisas. 32-33  2Sam 7.12-13,16, Ais 9.7Kin ka ambaꞌe naŋ embere sekete pe, mitiŋ ka jilme kin Talah tikin Got Na Nah Hlaꞌ Supule. Got Lahmborenge ka aŋaꞌe luh yilihe tuꞌe ŋaiye loumwah kin, kiŋ Dewit pe, kin topoꞌe ka tuhur kiŋ lenge Israel lalme pe, ka orp kiŋ nyermbe nyermbe.”
34 Maria wisilihme walip hlaꞌ uku na, “Ŋai uku ka ot tuꞌe la? Ŋam yukur mindiꞌe miyeꞌ.” 35 Pe walip hlaꞌ ŋaname na, “Yohe Yirise se ka guhunuhme nin, topoꞌe bongol tikin Got ka ote si me nin. Taꞌe luku pe, ka jilme talah yirise luku Talah tikin Got. 36 Ŋoiheryembe pwap nin Elisabet. Ti si pupwa borenge supule, topoꞌe ti yukur tatame ŋaiye ta waraꞌe talah, pakai. Kom ti si talahe, wundehei ti syepumbur ilyeh. 37  Stt 18.14Yukur ŋainde nihme Lahmborenge ŋaiye ka ende, pakai supule.” 38 Maria wanange na, “Ŋam tuwei wah tikin Lahmborenge. Ŋai uku ka ende gunde ŋaiye si ni ŋanange.” Miꞌe pe, walip hlaꞌ nasme ti.
Maria wa wetekeꞌe Elisabet
39 Dindiꞌ ŋup uku Maria wende miꞌmiꞌ pe, ti hwihwai wal moi ŋaiye sai nanah hwate ende nal Judia. 40 Pe ti wa woto yukoh Sekaraia pe, ti wirisukwarme Elisabet. 41 Ŋupe ŋaiye Elisabet wasande ŋaiye Maria wirisukwarme ti pe, talah papalai nale nat tahaiꞌ nato tapam Elisabet pe, ti papararme Yohe Yirise. 42 Pe ti wanange wusyep marnge na, “Ŋoih miꞌmiꞌ ŋaiye Got yale pe, ki taharꞌe tuweinge lalme, topoꞌe talah ŋaiye nin na araꞌe pe, Got ka ŋoih miꞌmiꞌ me kin embere supule! 43 Kom ŋam tuwei mune ti, nin nate netekeꞌe ŋam. Nin mam Lahmborenge ŋam, kut ŋam tuwei pakaiye. 44 Ŋupe ŋaiye ŋam masande wusyep irisukwarme nin pe, talah ŋaiye tahaiꞌ nato tapam ŋam papalai ŋanah hriphrip supule. 45 Nin si ŋenerme wusyep tikin Lahmborenge ŋaiye ŋai esep ka tuwei. Taꞌe luku pe, na hriphrip supule.”
Wenersep titi Maria
46-47 Pe Maria wanange na,
“Ŋoihmbwaip ŋam mirisukwarme Lahmborenge supule,
topoꞌe ŋam chuchukwarme Got, kin Miyeꞌ nungwisme ŋam.
48  1Sam 1.11Ŋam tuwei wah pakaiye kin, kom kin ŋoiheryembe ŋam.
Taꞌe luku pe, tahar tukwini nenge nal pe,
lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka yininge nange ŋam tuwei
ŋaiye Got ende ŋam hriphrip supule.
49 Detale, Got kin bongol pe, ki ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋembere me ŋam.
Pe naŋ kin yirise supule.
50 Pe nyermbe nyermbe kin ŋoihginirme lahmende
ŋaiye yasarꞌe ŋimbep yahraꞌe naŋ kin.
51 Kom ki ŋesembele syep bongol kin pe,
ki nangalai lenge mitiŋ ŋaiye jate bip yahraꞌe naŋ tititinge.
52  Jop 5.11, 12.19Kin si tale lenge miyeꞌ ondoh nate gah kekep,
kut kin nahraꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaipwa ŋiꞌ nanah hlaꞌ.
53 Kin nangange ŋai nal lenge ŋaipwa ŋiꞌ,
kut kin ginyen lenge miyeꞌ lowe yenge syep pakaiye yal.
54 Ki ŋende gande wusyep upwaiꞌe kin ŋaiye kin si ŋana
lenge loumwah poi ŋaiye ka ŋoih miꞌmiꞌ me poi pe,
kin nate gah nungwisme poi Israel, miyeꞌ tuweinge wah kin.
55  Stt 17.7, 1Sam 2.1-10Kin nupwaiꞌe wusyep topoꞌe lenge loumwah poi,
Abraham topoꞌe lenge ŋambaih talah kin,
ŋaiye ka ŋoihginirme tinge nye nyermbe.”
56 Maria warp topoꞌe Elisabet wa tatame wundehei hun miꞌe pe, ti plihe wal moi ti.
Elisabet waraꞌe Jon
57 Ŋup titi nat pe, Elisabet waraꞌe lahmiyeꞌ ende. 58 Ŋupe ŋaiye lenge wim ilyeh ti topoꞌe lenge moi ilyeh ti yasande yetekeꞌe ŋaimune bwore ŋaiye Lahmborenge ŋende pe, tinge lalme hriphrip topoꞌe ti. 59  Wkp 12.3Ŋupe ŋaiye talah ti si sande ende ŋerŋe nal miꞌe pe, tinge yat nange ka yotombo wahriꞌ hiꞌ kin, topoꞌe ka yember naŋ kin Sekaraia, junde naŋ yai kin. 60 Kom mam kin wanange na, “Pakai! Naŋ kin ya gwilme Jon.” 61 Pe tinge yaname na, “Kom yukur wim ilyeh yip ende naŋ kin Jon sai, pakai!” 62 Pe tinge yenge syep yaname yai tikin nange talah uku ka gilme lahmende. 63 Taꞌe luku pe, Sekaraia nenge syep nisilih lenge nange ka yenge bambalau ende yut no, ka inge naŋ. Pe kin nainge naŋ kin Jon. Tinge yetekeꞌe taꞌe luku pe, tinge ŋoihyeryembe wula wula. 64 Nilyehe sai, Sekaraia, mut kin ginir pe, kin plihe ŋanange wusyep pe, ki ŋirisukwarme Got. 65 Pe lenge moi ilyeh titinge gunguru plai ŋoiheryembe wula wula pe, wusyep uku sisil nalꞌe nalꞌe moiye moiye ŋaiye sai nanah hwate Judia. 66 Pe mitiŋ lalme ŋaiye yasande wusyep uku pe, tinge ŋoihyeryembe wula wula taꞌe leꞌe na, “Mindemboi talah uku ka tuhur tuꞌe la?” Detale, tinge si yetekeꞌe yoworme bongol tikin Lahmborenge sai topoꞌe kin.
Wenersep tikin Sekaraia
67 Yohe Yirise gahanahme Sekaraia, yai tikin Jon pe, ki ŋanange wusyep profet taꞌe leꞌe na,
68 Ya miri musukwarme Lahmborenge, Got poi Israel!
Kin si nate nungwisme poi miyeꞌ tuweinge kin ŋaiye ya murp hlaininge.
69 Kin si nember miyeꞌ bongol ende ŋaiye ka ungwisme poi.
Kin ka ambaꞌe luh tikin loumwah kin kiŋ Dewit, miyeꞌ wah tikin Got.
70-71 Somohonme lenge profet bwore bwarme yanange wusyep Got
yanange nange Got ka ungwisme poi pe,
ka enge poi tupwaihme lenge wachaih,
topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye ŋoihmbwaip pupwa me poi.
72-73 Kin si ŋoihginirme lenge loumwah poi pe,
kin ŋoiheryembe wusyep upwaiꞌe kitikin ŋaiye kin si nupwaiꞌe topoꞌe tinge,
wusyep upwaiꞌe luku ŋaiye kin naŋaꞌe nal me loumwah poi Abraham.
74-75 Kin si ŋanange wusyep mise nal lenge loumwah poi
nange ka ungwisme poi osme syep lenge wachaih.
Taꞌe luku pe, nyermbe nyermbe ŋupe ŋaiye poi ya murp kekep eꞌe pe,
poi ya murp holi bwore mise supule, topoꞌe ya murp bwore bwarme mil ŋembep kin.
76  Mal 3.1“Talah ŋam Jon, mitiŋ ka jil nin profet tikin Got Na Nah Hlaꞌ Supule.
Nin na el yerme Lahmborenge no, na ende miꞌmiꞌ me yaŋah kin.
77 Nin na ininge wusyep me lenge miyeꞌ tuweinge
asambe lenge ŋahwikin ŋaiye Got ka ungwisme tinge
ŋaiye ka osme pupwa ŋoihmbwaip tinge no, ka yurp hlaininge.
78-79  Ais 9.2Got poi, kin ŋoihmbwaip ŋumwaiye, topoꞌe kin Got ŋaiye ŋoihginir.
Pe kin ka ember miyeꞌ yirise kin ŋaiye ka ungwisme poi miyeꞌ tuweinge
ŋaiye yarp tuwihme nule.
Yirise kin uku ka aŋarꞌe ote guhme ŋoihmbwaip poi
tuꞌe ŋaiye ŋau ŋoworꞌe nase moihlaꞌ gahme poi.
Ka aŋarꞌe guh lenge lahmende ŋaiye yarp yepelmbe pe,
ka pasam poi yaŋah ŋaiye ya mambaꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye.”
80 Pe Jon tahar borenge pe, kin nambaꞌe bongol tikin Yohe Yirise nato ŋoihmbwaip kin pe, kin narp nal moi gungurar ŋaiye mitiŋ pakai na tatame ŋupe ŋaiye wah kin tahar nal halhale nal ŋembep lenge miyeꞌ tuweinge Israel.

1.5 1Sto 24.10

1.15-16 Nam 6.3

1.17 Mal 4.5-6

1.19 Dan 8.16, 9.21

1.27 Mat 1.18

1.31 Mat 1.21

1.32-33 2Sam 7.12-13,16, Ais 9.7

1.37 Stt 18.14

1.48 1Sam 1.11

1.52 Jop 5.11, 12.19

1.55 Stt 17.7, 1Sam 2.1-10

1.59 Wkp 12.3

1.76 Mal 3.1

1.78-79 Ais 9.2