9
Jisas ŋende miꞌme miyeꞌ ŋaiye ŋihip syep kin nule
(Mak 2.1-12, Luk 5.17-26)
Jisas nanah loumbil pinip pe, kin plihe nerŋe pinip umun nal moi Kaperneam. Pe lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ yikirh miyeꞌ ende ŋaiye ŋihip syep kin si nule nate luh yatme Jisas. Pe Jisas bep nal ŋetekeꞌe ŋoihmbwaip tinge ŋaiye teŋeime kin pe, kin ŋaname miyeꞌ ŋaiye ŋihip syep nule luku na, “Lahyambe, yukur na ŋoiheryembe wula wula! Ŋam si mongohe hwap topoꞌe ŋoihmbwaip pupwa nin.” Miꞌe pe, lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yanange wusyep yale yat titinge na, “Miyeꞌ eꞌe ŋanange wusyep gonombaiꞌe Got!” Kom Jisas sisyeme ŋoihmbwaip tinge pe, kin ŋana lenge na, “Detaꞌe lai ti ŋoihmbwaip pupwa liki sai nato yip? Ki bwore ŋumwaiye ŋaiye ma mininge tuꞌe leꞌe na, ‘Ŋam si mongohe ŋoihmbwaip pupwa nin’ lakai, ma mininge na, ‘Ambaꞌe luh nin el!’? Kom ŋam ma yisam yip ŋaiye pa sisyeme nange Talah tikin Miyeꞌ kin bongol sekete gah kekep eꞌe ŋaiye ka ongohe hwap lalme.” Taꞌe luku pe, Jisas ŋaname miyeꞌ ŋaiye ŋihip syep kin si nule luku na, “Nin tuhur ambaꞌe luh nin pe, el yukoh nin!” Miyeꞌ uku tahar pe, kin nal yukoh kin. Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yetekeꞌe taꞌe luku pe, tinge hiꞌjarnge pe, tinge yirisukwarme Got ŋaiye kin naŋaꞌe bongol taꞌe luku nal lenge miyeꞌ.
Jisas galme Matyu
(Mak 2.13-17, Luk 5.27-32)
Jisas nasme luh uku pe, kin nanga pe, kin ŋetekeꞌe miyeꞌ ende, naŋ kin Matyu, narp nato yukoh nambaꞌe wuhyau takis. Kin ŋaname Matyu na, “Gunde ŋam!” Pe Matyu tahar gande kin. 10  Luk 15.1-2Ŋupe ŋaiye Jisas ŋono ŋai narp yukoh Matyu pe, lenge miyeꞌ wula ŋaiye yambaꞌe takis topoꞌe lenge miyeꞌ wula ŋaiye yende hwap yat. Tinge yono ŋai yotop Jisas nenge lenge jetalah kin. 11 Lenge Farisi syeꞌ yetekeꞌe ŋai uku pe, tinge yisilihme lenge jetalah kin na, “Detaꞌe lai ti jetmam yip ŋono ŋai ŋotop lenge miyeꞌ pupwa ŋaiye taꞌe luku?” 12 Jisas ŋasande wusyep tinge luku pe, kin nungwisme wusyep tinge na, “Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur yende wahriꞌ epwa pe, tinge yukur ka se yilme dokta ŋaiye yambaꞌe lousep. Kom lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende wahriꞌ epwa pe, liki se ka yilme dokta. 13  Hos 6.6, Mat 12.7Yip pa ŋoiheryembe bworerme wusyep tehei tikin Got ŋaiye ŋanange. Yip yil pe, yetekeꞌe wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋaiye ŋanange na,
Ŋam masande ŋaiye pa yende ŋoihmbwaip bwore bwore yil lenge mitiŋ.
Ŋam gwarnge ŋaiye pa yende ofa pakaiye.
Ŋam yukur mat ŋaiye mambaꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp bwore bwarme, pakai. Ŋam mat ŋaiye ma mungwis lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende hwap.”
Jisas ŋanange wusyep me yaŋah ambaran ŋaiye nasme ŋai
(Mak 2.18-22, Luk 5.33-39)
14 Miꞌe pe, lenge jetalah tikin Jon tikin Baptais yatme Jisas pe, tinge yisilihme na, “O detaꞌe lai pe, poi topoꞌe lenge Farisi pe, poi masme ŋai ŋup wula wula, kut lenge jetalah nin yukur yasme ŋai?” 15 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋaiye miyeꞌ ende kin da dindiꞌ pe, taꞌe lenge bamtihei kin se ka ŋoihmbwaip mane ŋaiye kin narp ŋotop tinge lakai? Pakai. Kom ŋupe ŋaiye tinge si yambaꞌe miyeꞌ uku yenge yal no, yukur kin narp topoꞌe lenge bamtihei kin pe, liki se ka yusme ŋai. 16 Yukur miyeꞌ ende tatame ŋaiye ka se otombo ŋaiyuwat ambaran sikirp onote el gerenge map ŋaiye sai temhroŋ mwate ŋaiye si telei. Ŋaiye ka ende tuꞌe luku no, ŋupe ŋaiye ka ungurhme pe, temhroŋ ambaran uku ka tokopoꞌ pe, ka oworꞌe temhroŋ telei ende map embere. 17 Yukur miyeꞌ ende ka se uruꞌe pinip wain ambaran el guh yuwor hiꞌ telei ŋaiye taꞌe botol, pakai. Ŋaiye ka ende tuꞌe luku pe, pinip wain ambaran ka tenenem embere pe, yuwor hiꞌ telei ka oworꞌe pe, wain ambaran se ka turuꞌ tus pe, yuwor hiꞌ ki pupwa ko. Kom ki bwore ŋaiye ka uruꞌe wain ambaran el guh yuwor hiꞌ ambaran no, ka hindi hoime si bworerme.”
Jisas ŋende miꞌme lahtuwei ende ŋaiye si wule, topoꞌe tuwei ŋaiye wusuwaꞌe temhroŋ kin
(Mak 5.21-43, Luk 8.41-56)
18 Jisas teter narp ŋanange wusyep nal lenge jetalah tikin Jon pe, miyeꞌ embep tikin yukoh jahilyeh titinge Juta natme Jisas pe, kin ŋasarꞌe ŋihipmbep gah sehei me ŋihip Jisas pe, kin ŋaname Jisas na, “Lahtuwei ŋam tukwini wule. Kom na ote ikil syep nin el unuh ti pe, ta plihe tuhur wurp laip.” 19 Taꞌe luku pe, Jisas tahar gande miyeꞌ uku nal, topoꞌe lenge jetalah plihe tahar jande Jisas. 20 O tuwei ende, wahriꞌ epwa wundehei ti sai nye nyermbe na tatame wahtaip syepumbur umbur hoi. Ti wat sehei me teket Jisas pe, ti wusuwaꞌe temhroŋ syum tikin Jisas. 21 Detale, ti ŋoiheryembe tititi na, “Ŋaiye ma musuwaꞌe temhroŋ kin pe, wahriꞌ epwa ŋam se ka miꞌe.” 22 Jisas bunjenge bep nal ti pe, kin ŋanange na, “Lahtuwei! Ŋoihmbwaip nin ka si ŋumwaiye. Bilip nin si ŋende nin bwore.” Pe nilyehe sai tuwei uku plihe bwore.
23 Miꞌe pe, Jisas nato yukoh tikin miyeꞌ embep uku pe, kin ŋetekeꞌ lenge miyeꞌ tuweinge yilil yarp. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge yunduhulꞌe tumbuh pe, tinge yende titire embere pupwa. 24 Jisas ŋana lenge na, “Yip tuhur yil yangaꞌme lahtuwei eꞌe, yukur ti wule. Pakai. Leꞌe ti wate posoh.” Kom tinge yesenet me kin. 25 Kom ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge lalme si yate tas miꞌe pe, Jisas nato narpe syep lahtuwei uku pe, ti tahar. 26 Taꞌe luku pe, wusyep ŋaiye kin ŋahraꞌe lahtuwei uku sisil nalꞌe nalꞌe nato distrik uku.
Jisas ŋende miꞌme miyeꞌ hoi ŋaiye ŋembep tangar, topoꞌe miyeꞌ ende ŋaiye mut tingis
27 Jisas nasme moi uku pe, kin nanga nal. O lenge miyeꞌ ŋembep tangare hoi jande kin. Tinge hindi tambah marnge yanange na, “Krais, talah tikin Dewit! Ŋoihginirme poi hindi!” 28 Ŋupe ŋaiye Jisas si nato kohmap meleꞌe pe, lenge miyeꞌ bep tangar hoi uku yatme kin pe, kin ŋisilih lenge hindi na, “Ŋoihmbwaip yip hindi teŋeime ŋam nange ŋam tatame ma mende bwore me ŋembep yip hindi lakai?” Tinge hindi yungwisme wusyep kin na, “Hei, Lahmborenge!” 29 Pe Jisas ŋusuwaꞌe ŋembep tinge hindi ŋanange na, “Ŋai uku ka ende gunde ŋaiye ŋoihmbwaip yip si teŋeime ŋam.” 30 Pe ŋembep tinge hindi bandar ginir pe, nilyehe sai tinge hindi plihe yetekeꞌe. O Jisas ŋana lenge wusyep bongol nalme tinge hindi na, “Yukur pa yila yinime miyeꞌ ende me ŋaimune ŋaiye si ŋende me yip eꞌe!” 31 Kom tinge yal pe, tinge yisilꞌe wusyep me Jisas yember yalꞌe yalꞌe ya yoto distrik uku.
32 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ hoi uku yasme Jisas pe, lenge miyeꞌ tuweinge yenge miyeꞌ ende yatme Jisas. Miyeꞌ uku yipihinge pupwa si gahanahme kin pe, mut kin tingis pe, yukur ka ininge wusyep. 33 Kom ŋupe ŋaiye Jisas ginyenme yipihinge pupwa luku tas nal pe, miyeꞌ uku tatame ka ininge wusyep. Pe lenge miyeꞌ tuweinge luku ŋoiheryembe wula wula pe, tinge yanange na, “Poi yukur somohon metekeꞌe ŋai taꞌe leꞌe sai nato Israel.” 34  Mat 10.25, 12.24, Mak 3.22, Luk 11.15Kom lenge Farisi yanange na, “Miyeꞌ ondoh lenge yipihinge pupwa naŋaꞌe bongol ti, kin ginyenme lenge yipihinge pupwa.”
Jisas ŋoihginirme lenge miyeꞌ tuweinge
35  Mat 4.23, Mak 1.39, Luk 4.44Jisas nalꞌe nalꞌe ŋetekeꞌe moi embere lalme, topoꞌe moi malaih lalme. Kin nalaŋatme lenge sande tekeꞌe gan nato yukoh jahilyeh tinge. Kin nalaŋatme wusyep bwore tikin lemame tikin Got, topoꞌe kin ŋende miꞌme wahriꞌ epwa tetehei lalme ŋaiye sai wahriꞌ tinge. 36  Nam 27.17, 1Ki 22.17, 2Sto 18.16, Ese 34.5, Mak 6.34Ŋupe ŋaiye kin ŋetekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip kin ginirme tinge. Detale, bongol tinge si miꞌe, topoꞌe ŋoihmbwaip bwore tinge si susukut pe, tinge yanahe yanahe yal taꞌe worsip ŋaiye miyeꞌ embep pakai. 37  Luk 10.2Taꞌe luku pe, Jisas ŋana lenge jetalah kin na, “Ŋai wula wula si sasarme sai, kom miyeꞌ wah pakai ŋaiye ka talame ŋai. 38 Taꞌe luku pe, yip pa yininge wusyep yisilihme Yai tikin wah ŋaiye ka ember lenge miyeꞌ wah ka yila talame ŋai kin yember ilyeh.”

9.10 Luk 15.1-2

9.13 Hos 6.6, Mat 12.7

9.34 Mat 10.25, 12.24, Mak 3.22, Luk 11.15

9.35 Mat 4.23, Mak 1.39, Luk 4.44

9.36 Nam 27.17, 1Ki 22.17, 2Sto 18.16, Ese 34.5, Mak 6.34

9.37 Luk 10.2