22
Wusyep tapimbilme ŋai embere dindiꞌ
(Luk 14.16-24)
Jisas plihe ŋanange wusyep tapimbilme nal lenge miyeꞌ embep titinge Juta. Ki ŋanange na, “Lemame tikin moihlaꞌ pe, ki taꞌe leꞌe. Ŋup ende pe, miyeꞌ ende ŋaiye narp taꞌe kiŋ ŋende miꞌmiꞌ ŋai embere ŋaiye talah miyeꞌ kin ka dindiꞌ. Kin nember lenge miyeꞌ wah kin ŋaiye ka yi yini lenge miyeꞌ ŋaiye kin nalaŋatme nange ka yut ŋai embere ŋaiye dindiꞌ uku. Kom tinge jarnge ŋaiye ka yut.
Kin plihe nember lenge miyeꞌ wah syeꞌ yal pe, kin ŋana lenge taꞌe leꞌe, ‘Pa yil lenge miyeꞌ ŋaiye ŋam si mana lenge pe, pa yini lenge tuꞌe leꞌe, “Ŋam si mende miꞌmiꞌ ŋai ŋam. Lenge yuwor kau tuhwim, topoꞌe yuwor syeꞌ embere embere tanam poi si mongombe mende miꞌmiꞌ ŋai sai. Yip yut pa yono ŋai embere ŋaiye dindiꞌ.” ’ Lenge miyeꞌ wah yal yanange wusyep uku yal lenge miyeꞌ uku, kom yukur tinge yisande wusyep pe, tinge tahar tangalai yalꞌe yalꞌe. Ŋoinde tahar nal wah, kut ŋoinde tahar nal ŋende wah wuhyau kin. O syeꞌ tahar yarpe lenge miyeꞌ wah tikin kiŋ uku pe, tinge yongomb lenge pupwa yehe supule de pe, tinge yule. Ŋoihmbwaip kiŋ tikin nihe supule pe, kin tahar nember lenge miyeꞌ wondoh kin tahar yal yongomb lenge miyeꞌ pupwa luku ŋaiye yongombe lenge miyeꞌ wah kin. Tinge yongomb lenge miyeꞌ uku lalme yende yumbun lenge pupwa supule. Topoꞌe tinge yesekeh moi tinge. Miꞌe pe, kin ŋana lenge miyeꞌ wah kin na, ‘Ŋai bwore bwore ŋaiye poi si mende leꞌe ŋanar, kom lenge miyeꞌ ŋaiye ŋam misilih lenge ŋaiye ka yut ŋai embere ŋaiye dindiꞌ eꞌe pe, tinge yukur miyeꞌ bwore. Taꞌe luku pe, pa yil ŋahwikin mut lalme ŋaiye ŋahwikin embere no, pa yetekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge lalme pe, pa yini lenge ka yut ŋai embere tikin dindiꞌ!’ 10 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ wah ya tas ŋahwikin lalme pe, tinge jarase lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye tinge yetekeꞌe. Tinge jarase lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye bwore topoꞌe pupwa. Tinge yate yarp yoto yokoh dindiꞌ ŋaiye ka yono ŋai pe, yokoh tikin paparar.
11 Kom ŋupe ŋaiye kiŋ nato nala etekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye si yal yoto yarp pe, kin ŋetekeꞌe miyeꞌ ende yukur gah temhroŋ tikin dindiꞌ. 12 Pe kiŋ ŋisilihme na, ‘Ŋimei, detaꞌe lai ti yukur nin gah temhroŋ topoꞌe hapwore bworerme ŋaiye na ote orp eꞌe?’ Kom miyeꞌ uku yukur nungwisme wusyep ende. 13  Mat 8.12, 25.30, Luk 13.28Taꞌe luku pe, kiŋ ŋana lenge miyeꞌ wah uku na, ‘Yip yupwaiꞌe ŋihip syep kin pe, yiche kin yil tus luh ŋaiye yepelmbe. Luh uku pe, tinge ka yilil topoꞌe ka yikikirme ŋesep tinge.’ ”
14 Jisas ŋana lenge na, “Got kin gal lenge miyeꞌ tuweinge wula wula, kom se ka ambaꞌe ilyeh ilyeh.”
Tinge yisilih ŋaiye tatame ka yaŋaꞌe wuhyau takis yilme Sisa, lakai pakai
(Mak 12.13-17, Luk 20.20-26)
15 Lenge Farisi ya jahilyeh yupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka yila homboꞌe yiche kukwai me Jisas no, ka ininge wusyep syeꞌ pe, ka plihe bunjenge yende wusyep me kin. 16 Pe tinge yember lenge jetalah titinge syeꞌ topoꞌe lenge miyeꞌ tungwisme syeꞌ tikin Herot yalme Jisas pe, tinge yiname na, “Jetmam, poi sisyeme nange nin miyeꞌ ŋaiye ŋanange wusyep mise. Topoꞌe wusyep mise ilyeh uku pe, ni nasambe yaŋah lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka junde ŋoihmbwaip bwore bwore tikin Got. Nin yukur ŋetekeꞌe lenge miyeꞌ garnge. Topoꞌe nin yukur gonose lahmende ŋaiye kin nambaꞌe naŋ embere, lakai kin miyeꞌ pakaiye. Nin ŋanange wusyep ilyeh nalme tinge lalme. 17 Taꞌe luku pe, tukwini na ini poi na, ŋoihmbwaip nin taꞌe la? Wusyep erŋeme poi ŋanange nange tatame ya maŋaꞌe wuhyau takis milme Sisa,* Sisa kin miyeꞌ ondoh titinge Rom. lakai pakai?” 18 Kom Jisas si sisyeme ŋoihmbwaip pupwa tinge ŋaiye sai tase. Pe kin ŋana lenge na, “Yip lenge miyeꞌ molohe, yip yal homboꞌe yisarꞌe wih minjau! 19 Pasam ŋam wuhyau ende ŋaiye yip yiche takis ma metekeꞌe.” Pe tinge yambaꞌe wuhyau ende tikin Rom yenge yatme kin. 20 Taꞌe luku pe, Jisas ŋana lenge na, “Yipihinge leꞌe topoꞌe naŋ eꞌe ŋaiye sai tikin lahmende?” 21 Tinge yungwisme wusyep kin na, “Tikin Sisa.” Kin ŋana lenge na, “Bwore, yaŋaꞌe wuhyau takis yilme Sisa. Kut ŋaimune ŋaiye tikin Got pe, yaŋaꞌe yilme Got.” 22 Ŋupe ŋaiye tinge yisande wusyep uku pe, tinge gunguru plai supule. Pe tinge yasme kin pe, tinge yal.
Lenge Sadyusi yisilihme Jisas me lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yule no, tinge plihe tahar
(Mak 12.18-27, Luk 20.27-40)
23  Apo 23.8Ŋau ilyeh uku pe, lenge Sadyusi syeꞌ plihe yate yetekeꞌe Jisas. Tinge luku pe, tinge yanange nange lenge mitiŋ ŋaiye si yule, yukur ka se plihe tuhur. Pe tinge yisilihme Jisas na, 24  Lo 25.5“Jetmam, Moses ŋanange na, ‘Ŋaiye miyeꞌ ende kin nenge tuwei, kom tinge hindi yukur yaraꞌe talah ende no, miyeꞌ uku nule pe, tatai lakai toꞌ miyeꞌ uku ka plihe ambaꞌe tuwei uku e enge no, lahmiyeꞌ ondohe ŋaiye ka hindi yaraꞌe pe, ka plihe guh ŋeheh miyeꞌ uku ŋaiye si nule.’
25 O somohon lenge miyeꞌ toꞌ tataime syepumbur hoi, tinge yarp bumbe poi. Miyeꞌ tatai ŋaiye ŋondoh me tinge lalme nenge tuwei, kom tuwei uku yukur waraꞌe talah ende pe, miyeꞌ uku nule. Taꞌe luku pe, toꞌ kin ŋaiye nikil teket me kin, nambaꞌe tuwei uku nate nenge. 26 Ŋahwikin ilyeh plihe ŋende me toꞌ kin ŋaiye gande kin pe, tinge syepumbur plihe yule topoꞌe. 27 Yowo kin pe, tuwei uku wule. 28 O ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ ŋaiye si yule ka plihe tuhur yurp pe, tuwei uku ta wurp topoꞌe lahmende ŋaiye tinge miyeꞌ toꞌ tataime syepumbur hoi uku? Detale, tinge lalme luku si yahraꞌe yenge ti.”
29 Kom Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yip yanange wusyep ŋoinde tikin ŋaiye sikirp tungwarmbe. Detale, yip yukur sisyeme wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got topoꞌe bongol kin. 30 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ si yule no, ka tuhur pe, yukur ka plihe dindiꞌ. Ka yurp tuꞌe lenge walip hlaꞌ tikin moihlaꞌ. 31 Ŋam de ma yisam yip ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge si yule no, ka plihe tuhur. Yip jonose wusyep tikin Got, lakai pakai? 32  Kis 3.6Kin ŋanange na, ‘Ŋam Got tikin Abraham, topoꞌe tikin Aisak, topoꞌe tikin Jekop.’ Taꞌe luku pe, poi sisyeme nange Got yukur Got lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yule, pakai. Kin Got lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp laip.” 33 Lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere yisande wusyep kin ŋaiye ŋanange luku pe, tinge gunguru plai supule.
Wusyep erŋeme ŋendehei tikin Got
(Mak 12.28-31, Luk 10.25-28)
34 Ŋupe ŋaiye lenge Farisi yisande nange wusyep Jisas si ningis lenge Sadyusi pe, tinge lalme yate jahilyeh. 35 O jetmam ende tikin wusyep erŋeme gan ŋotop tinge. Kin de ka homboꞌe iche kukwaime Jisas isilihme ŋisilih ende. 36 Kin ŋisilihme Jisas na, “Jetmam, wusyep erŋeme mune kin ŋembere taharꞌe wusyep erŋeme lalme?” 37  Lo 6.5Jisas nungwisme wusyep kin na, “Yip pa yende nihararme Got, kin Lahmborenge yip. Topoꞌe yip pa yende nihararme kin yil yoto ŋoihmbwaip meleꞌe yip lalme, topoꞌe yipihinge bwore yip lalme, topoꞌe ŋoiheryembe mise yip lalme. 38 Wusyep erŋeme leꞌe pe, kin ŋembere supule, topoꞌe kin nat yerme wusyep erŋeme lalme. 39  Wkp 19.18O wusyep erŋeme ŋaiye hoi kin pe, ki sehei nala ŋahilyeh tuꞌe luku. Ki taꞌe leꞌe: Na ende nihararme lenge mitiŋ tuꞌe ŋaiye ni ŋende nihararme nitei. 40  Luk 10.25-28Wusyep erŋeme hoi eꞌe pe, tinge hindi tehei ŋaiye wusyep tikin wusyep erŋeme lalme, topoꞌe wusyep hraꞌembep titinge lenge profet.”
Jisas ŋisilih lenge Farisi me miyeꞌ ŋaiye Got nalaŋatme
(Mak 12.35-37, Luk 20.41-44)
41 Ŋupe ŋaiye lenge Farisi teter jahilyeh yarp pe, Jisas ŋisilih lenge na, 42 “Yip ŋoiheryembe taꞌe laime Miyeꞌ alaŋatme Krais? Kin talah lahmende?” Tinge yanange na, “Krais, kin talah tikin Dewit.” 43 Jisas ŋisilih lenge na, “Detaꞌe lai ti Yohe Yirise naŋaꞌe ŋoihmbwaip nalme Dewit pe, Dewit galme miyeꞌ uku ‘Lahmborenge’? Dewit kin ŋanange na,
44  Sng 110.1Lahmborenge kin ŋaname Lahmborenge ŋam taꞌe leꞌe,
‘Nin na orp syep non ŋam el tutume ŋaiye
ma member lenge wachaih nin ka yurp tuwihme nin.’ Got ŋanange wusyep uku nal me Krais. Luh uku ŋaiye nal syep non pe, Krais ka ambaꞌe naŋ embere.
45 O ŋaiye Dewit ka gilme miyeꞌ uku Lahmborenge kin pe, detaꞌe lai ŋaiye miyeꞌ uku kin talah tikin Dewit?” 46 Pe ŋende tinge luku yukur tatame ŋaiye ka se ungwisme wusyep Jisas ŋaiye ŋanange luku. Dindiꞌ ŋup uku ŋaiye nenge nal pe, tinge hiꞌjarnge ŋaiye ka yisilihme Jisas ŋisilih syeꞌ.

22.13 Mat 8.12, 25.30, Luk 13.28

*22.17 Sisa kin miyeꞌ ondoh titinge Rom.

22.23 Apo 23.8

22.24 Lo 25.5

22.32 Kis 3.6

22.37 Lo 6.5

22.39 Wkp 19.18

22.40 Luk 10.25-28

22.44 Sng 110.1

22.44 Got ŋanange wusyep uku nal me Krais. Luh uku ŋaiye nal syep non pe, Krais ka ambaꞌe naŋ embere.