9
Kin ŋana lenge na, “Ŋam manange mise supule. Syeꞌ yip ŋaiye tukwini jan eꞌe pe, teter yukur pa yule pe, pa yetekeꞌe lemame tikin Got ŋaiye ka ot topoꞌe bongol kin!”
Jisas tanaꞌ yirise supule
(Mat 17.1-13, Luk 9.28-36)
2Pi 1.17-18Ŋup syepumbur ilyeh nal miꞌe pe, Jisas nambaꞌe Pita, Jems topoꞌe Jon pe, kin nenge lenge nanah hwate ŋaiye tikin nanah hlaꞌ. Pe tinge ilyehme yarp uku. Ŋembep tinge yetekeꞌe wahriꞌ Jisas tahar bunjenge ŋoinde tikin. Pe ŋaiyuwat kin dunduhur yirise, wukauwe supule. Yukur miyeꞌ ende kekep eꞌe tatame ŋaiye ka ende ŋaiyuwat uku ka wukauwe tuꞌe luku. O Elaija hindi Moses yate jere pe, lenge jetalah yetekeꞌe tinge hindi yanange wusyep topoꞌe Jisas. Pita ŋetekeꞌe ŋai uku pe, kin ŋaname Jisas na, “Jetmam, ki bwore ŋaiye ya murp eꞌe! Ya mikil yukoh balmbal hun. Ŋoinde Elaija, ŋoinde Moses, topoꞌe ŋoinde nitei.” Tinge hiꞌjarnge ŋembere supule pe, Pita yukur ŋasande ŋaiye ka ininge wusyep mune, pakai.
Mat 3.17, Mak 1.11, Luk 3.22Pe mwahit nate gah ŋaparase tinge pe, wusyep diꞌ ende nase mwahit uku ŋanange taꞌe leꞌe na, “Liki Talah ŋam, ŋam mende nihararme kin. Yip yisyunde wusyep kin.” Nilyehe sai ŋupe ŋaiye tinge bep yalꞌe yalꞌe pe, yukur tinge yetekeꞌe miyeꞌ ende, pakai. Jisas ŋilyeh narp ŋotop tinge.
Tinge yasme hwate, kom ter jah hwate yal pe, Jisas ŋana lenge wusyep taꞌe leꞌe na, “Yukur pa yi yini lenge mitiŋ me ŋaimune ŋaiye yip si yetekeꞌe yanar eꞌe, na pakai. Ka si el tutume Talah tikin Miyeꞌ ka plihe tuhur osme ŋeheh.” 10 Kom wusyep uku ŋaiye tinge yisande pe, tinge yupwaiꞌe tahaiꞌ tititinge. Tinge yanange yale yat tititinge na, “Wusyep uku ŋaiye tahar nasme ŋeheh pe, luku ki taꞌe la?” 11  Mal 4.5, Mat 11.14Topoꞌe tinge yisilihme Jisas na, “Detaꞌe lai ti lenge miyeꞌ sande tekeꞌe wusyep erŋeme yanange nange Elaija ka ot yer?” 12 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Hei, liki ki mise. Elaija ka ot yer ŋaiye ka ende miꞌmiꞌ me ŋaiꞌe ŋaiꞌe. Kom detaꞌe laime wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋanange ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka ambaꞌe nihe syohe embere embere, topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ka yinime wusyep hiꞌe me kin. 13 Kom ŋam mana yip, Elaija* Elaija luku pe, ki nalaŋatme Jon Baptais. si nat miꞌe, kom lenge miyeꞌ tuweinge jande ŋasande tinge yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei pupwa wula wula yalme Elaija. Ki gande wusyep tikin Got ŋaiye sai nato tup.”
Jisas ŋende miꞌme talah ende ŋaiye yipihinge pupwa narp kin
(Mat 17.14-21, Luk 9.37-43)
14 Jisas nenge lenge jetalah hun ya jere yetekeꞌe lenge jetalah syeꞌ pe, tinge yetekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula si yate jahilyeh yonyorꞌme tinge. Topoꞌe lenge miyeꞌ sande tekeꞌe wusyep erŋeme teketenge wusyep yale yat yotop tinge. 15 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yetekeꞌe Jisas ŋaiye nat pe, nilyehe sai tinge gunguru plai. Tinge hihwai yalme kin pe, tinge yirir me kin. 16 Jisas ŋisilih lenge jetalah kin na, “Yip teketenge wusyep yale yat yotop tinge me ŋaimune?” 17 Miyeꞌ ende tititinge gah bumbe lenge wondoh embere luku ŋisilihme Jisas taꞌe leꞌe, “Jetmam, talah miyeꞌ ŋam ende yipihinge pupwa ŋaiye mut tingis gahanahme kin pe, kin narp. Taꞌe luku pe, ŋam menge kin matme nin. 18 Ŋup wula wula yipihinge pupwa luku narpe kin bongol pe, kin niche talah uku nangah kekep pe, himbihumbwau tas kisyerꞌe mut kin, topoꞌe kin nanganaipe ŋesep kin. Topoꞌe wahriꞌ kin lalme tahar dil sai supule. Ŋam misilih lenge jetalah nin ŋaiye ka jinyenme yipihinge pupwa luku, kom tinge yukur tatame.”
19 Jisas ŋasande wusyep uku pe, kin ŋana lenge miyeꞌ tuweinge luku na, “Yip lenge miyeꞌ tuweinge liki ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime ŋam pe, ŋup yukuriye ŋaiye ma mikirh mane yip? Te yambaꞌe lahyambe liki yenge yutme ŋam.” 20 Taꞌe luku pe, tinge yambaꞌe lahyambe luku yenge yatme kin. Ŋupe ŋaiye yipihinge pupwa luku ŋetekeꞌe Jisas pe, nilyehe sai kin ŋiche talah uku na gah kekep. Kin ŋindindir ŋelsai ŋelsai nale nat ŋanar kekep pe, himbihumbwau tas mut kin. 21 Pe Jisas ŋisilihme yai talah uku na, “Kin ŋende wahriꞌ epwa ŋup yukuriye?” Yai kin ŋaname Jisas na, “Somohonme ŋaiye kin lahmalaih pe, ki taꞌe luku sai. 22 Ŋup syeꞌ yipihinge pupwa luku ŋiche kin nangah nih, lakai pinip ŋaiye ka ole. Kom jetmam, ŋaiye nin tatame pe, na ŋoihginirme kin pe, na ungwisme poi.” 23 Jisas ŋaname miyeꞌ uku na, “Detaꞌe lai ti ŋoihmbwaip nin ŋowor hoi hoi nange ŋam tatame? Ŋaiye ŋoihmbwaip nin ka teŋeime ŋam bongol pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei bwore bwore tatame ka ot me nin.” 24 Nilyehe sai yai talah uku ŋanange na, “Jetmam, ŋoihmbwaip ŋam teŋeime nin, kom yukur ki bongol, ki seheiꞌe. Taꞌe luku pe, na ungwisme ŋam ŋaiye ende bongolme ŋoihmbwaip mise ŋam ŋaiye teŋeime Got.”
25 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋetekeꞌ lenge miyeꞌ tuweinge wula sekete teter yat yat luh ŋaiye tinge jan pe, Jisas ŋihyele yipihinge pupwa luku taꞌe leꞌe, “Nin yipihinge ŋaiye mut tingis topoꞌe mungwim kwot, ŋam manange bongol ŋaiye na tus osme talah iki! Yukur na plihe el oto talah iki, na pakai.” 26 Taꞌe luku pe, yipihinge pupwa luku nas ŋembere pupwa yehe pe, kin ŋondolꞌme talah uku anah pe, ki tas nasme talah uku. O talah uku nate taꞌe miyeꞌ nule. Pe lenge miyeꞌ tuweinge yanange nange kin si nule. 27 Kom Jisas narpe syep kin pe, kin ŋahraꞌe kin ŋanah pe, ki tahar gan hlaꞌ. 28 Miꞌe pe, Jisas nato yukoh pe, lenge jetalah kin ŋilyehme yotop kin yarp pe, tinge yisilihme na, “Detale ti poi de ya sisipe ŋaiye gwinyenme yipihinge pupwa luku, kom yukur kin tas nal?” 29 Kin ŋana lenge na, “Ŋaiye na ininge wusyep topoꞌe Got pe, nin tatame ŋaiye na ginyenme yipihinge pupwa luku. Yaŋah ŋoinde pakai.”
Jisas ŋanange ni hoi ŋaiye ka ole ti, ka plihe tuhur
(Mat 17.22-23, Luk 9.43-45)
30 Jisas ŋotop lenge jetalah kin yasme moi uku pe, tinge yal bumbumbe distrik Galili. Jisas garnge ŋaiye miyeꞌ tuweinge ende ka yisyunde yetekeꞌe luh moi ŋaiye kin narp. 31 Detale, kin ŋanange nalaŋatme wusyep nal lenge jetalah kin taꞌe leꞌe, “Tinge ka yember Talah tikin Miyeꞌ yil syep titinge lenge miyeꞌ pe, ka yonombe ka ole. Kom ŋup hun ka miꞌe pe, ka plihe tuhur.” 32 Kom tinge yukur sisyeme wusyep tehei uku pe, tinge hiꞌjarnge ŋaiye ka yisilihme kin no, ka plihe ini lenge.
Lahmende kin miyeꞌ ondoh
(Mat 18.1-5, Luk 9.46-48)
33 Taꞌe luku pe, Jisas ŋotop lenge jetalah kin ya jere Kaperneam. Tinge ya yoto yukoh miꞌe pe, Jisas ŋisilih lenge jetalah kin taꞌe leꞌe, “Ŋupe ŋaiye yip yat yaŋah pe, yip yanange wusyep mune?” 34  Luk 22.24Kom tinge wusyep pakai. Detale, ŋaiye tinge yat yaŋah pe, tinge tengelyeꞌ ŋaiye lahmende kin miyeꞌ ondoh me tinge. 35  Mat 20.26-27, 23.11, Mak 10.43-44, Luk 22.26Taꞌe luku pe, Jisas gah narp. Pe kin galme lenge jetalah 12 kin yat pe, kin ŋana lenge taꞌe leꞌe, “Ŋaiye miyeꞌ ende kin nala orp tuꞌe miyeꞌ ondoh pe, kin ka orp miyeꞌ yuwo supule. Ka orp tuꞌe miyeꞌ wah ŋaiye nungwis lenge mitiŋ lalme.” 36 Taꞌe luku pe, kin nambaꞌe talah malaih ende pe, nember kin gan bumbe tinge lalme. Jisas narpe talah uku pe, kin ŋana lenge na, 37  Mat 10.40, Luk 10.16, Jon 13.20“Miyeꞌ ŋaiye ŋoiheryembe ŋam no, kin nambaꞌe talah malaih ende taꞌe talah eꞌe nal bepeteme pe, kin nambaꞌe ŋam. Miyeꞌ ŋaiye nungwisme ŋam pe, yukur kin nungwisme ŋam ŋilyehme. Kin nungwisme Yai ŋaiye nember ŋam mat topoꞌe.”
Miyeꞌ ŋaiye yukur ŋende wachaihme poi pe, kin ŋimei poi
(Luk 9.49-50)
38 Jon ŋanange taꞌe leꞌe, “Jetmam, poi metekeꞌe miyeꞌ ende kin ginyenme lenge yipihinge pupwa nato naŋ nin. Kom kin yukur gande poi pe, poi maname kin bongol nange yukur ka plihe ende.” 39 Pe Jisas ŋaname Jon na, “Yukur pa yinime pakai ŋaiye ka ende ŋai uku. Ŋaiye miyeꞌ ende ka ende wah bongol supule oto naŋ ŋam pe, kin yukur ka se ini ŋam wusyep pupwa hihwaiye. 40  Mat 12.30, Luk 11.23O miyeꞌ ŋaiye yukur ŋende wachaihme poi pe, kin ŋimei poi. 41  Mat 10.42Ŋaiye miyeꞌ ende ka etekeꞌ yip no, ka ininge na, ‘Ŋam mala mungwis lenge miyeꞌ wah tikin Krais’ no, ka yul yip pinip pa yonoꞌe pe, ŋam mana yip bwore mise, yitini miyeꞌ uku yukur ka se talai, pakai.”
Ŋoihmbwaip pupwa ka ende miyeꞌ ka tumbe
(Mat 18.6-9, Luk 17.1-2)
42 Jisas plihe ŋanange taꞌe leꞌe, “Ŋaiye miyeꞌ ende ka ende lahmalaih ende leꞌe ŋaiye ŋoihmbwaip kin teŋeime ŋam no, ka tumbe e oto hwap pe, ki bwore tikin ŋaiye lenge miyeꞌ ka yupwaiꞌe ŋeser embere yil wonge kin pe, ka yiche kin yi juh loh pinip no, ka ole. 43  Mat 5.30Ŋaiye syep nin ka kete nin no, na ende ŋoihmbwaip pupwa pe, na otombo iche el. Ŋaiye syep nin ka si bur hoime no, na el hel, moi nih ŋaiye yukur naip pe, liki ki pupwa. Kut ŋaiye syep nin ka si bur ilyeh no, na el moihlaꞌ pe, liki ki bwore. 44-45 O ŋaiye ŋihip nin ka kete nin no, na ende ŋoihmbwaip pupwa pe, na otombo iche el. Ŋaiye ŋihip nin ka si bur hoime no, na el hel, moi nih ŋaiye yukur naip pe, liki ki pupwa. Kut ŋaiye ŋihip nin ka si bur ilyeh no, na el moihlaꞌ pe, liki ki bwore. 46-47  Mat 5.29Topoꞌe ŋaiye ŋembep nin ka kete nin no, na ende ŋoihmbwaip pupwa pe, na ongoꞌ iche el. Ŋaiye ŋembep nin ka si bur hoime no, na el hel, moi nih ŋaiye yukur naip pe, liki ki pupwa. Kut ŋaiye ŋembep nin ka si bur ilyeh no, na el lemame tikin Got pe, liki ki bwore. 48  Ais 66.24Nal moi nih uku pe, wiꞌ yende wah ŋaiye yono wahriꞌ tinge, kom yukur ka miꞌe. Topoꞌe nih uku ŋono wahriꞌ tinge, kom nih uku yukur ka oip, pakai. 49 Nih ka ono mitiŋ lalme pe, ka tuhur prihe. Topoꞌe ka tuꞌe ŋaiye tihir ŋaiye ka yiche yi juh yuwor ŋaiye ka yende ofa yilme Got. 50  Mat 5.13, Luk 14.34-35Tihir ki ŋai bwore supule. Kom ŋaiye nehe kin uku ka el miꞌe pe, na plihe ende tuꞌe lai me nehe kin uku ŋaiye teter ka si? Yip pa tuꞌe tihir bwore no, pa yurp bwore ŋumwaiye yotop lenge toꞌ tatai.”

9.2 2Pi 1.17-18

9.7 Mat 3.17, Mak 1.11, Luk 3.22

9.11 Mal 4.5, Mat 11.14

*9.13 Elaija luku pe, ki nalaŋatme Jon Baptais.

9.34 Luk 22.24

9.35 Mat 20.26-27, 23.11, Mak 10.43-44, Luk 22.26

9.37 Mat 10.40, Luk 10.16, Jon 13.20

9.40 Mat 12.30, Luk 11.23

9.41 Mat 10.42

9.43 Mat 5.30

9.46-47 Mat 5.29

9.48 Ais 66.24

9.50 Mat 5.13, Luk 14.34-35