7
Jisas ŋende miꞌme wahriꞌ epwa miyeꞌ wah tikin kepten lenge Rom
(Mat 8.5-13)
Ŋupe ŋaiye Jisas si ŋanange wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge luku miꞌe pe, kin nal Kaperneam. Nato moi uku pe, kepten titinge Rom ende narp ŋaiye ŋembepteme miyeꞌ wondoh 100. Pe miyeꞌ wah kin ende ŋende wahriꞌ epwa ŋembere pe, sihei kin de ka ole. Kom kepten uku ŋende nihararme miyeꞌ wah kin pe, kin garnge ŋaiye ka ole. Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye ki ŋasande wusyep me wah ŋaiye Jisas ŋende pe, kin nisilihme lenge boremborenge lenge Juta syeꞌ ŋaiye ka yila yisilihme Jisas ŋaiye ka ot ende miꞌme wahriꞌ epwa miyeꞌ wah kin. 4-5 Tinge yate yetekeꞌe Jisas pe, tinge yisilih yisilihme kin hwaihwai sai taꞌe leꞌe na, “Miyeꞌ uku, kin miyeꞌ bwore. Kin hriphrip me poi Juta, topoꞌe kin nungwisme wuhyau ŋaiye poi mahraꞌe yukoh jahilyeh poi. Taꞌe luku pe, poi masande ŋaiye na ote ungwisme miyeꞌ wah kin.”
Taꞌe pe, Jisas top lenge nal. Ŋupe ŋaiye tinge yat siheime yokoh pe, kepten nember ŋemei syeꞌ yala yinime kin na, “Lahmborenge, prepwanal ŋaiye na ot. Ŋam miyeꞌ pakaiye pe, ŋam hiꞌe ŋaiye na oto yokoh ŋam. Leꞌe tehei kin ti, ŋaiye ŋendeheiyeh ŋam yukur mal misilihme nin no, ŋam member lenge miyeꞌ syeꞌ yate yisilih nin ŋaiye na ot. Kom ŋam sisyeme ŋaiye na ininge wusyep mut nin pe, miyeꞌ wah ŋam se ka tuhur bwore. Ŋam topoꞌe marp tuwihme miyeꞌ ondoh ende, topoꞌe lenge miyeꞌ wondoh syeꞌ yarp tuwihme ŋam. Ŋam mana lenge ŋaiye ka yil pe, tinge yal, topoꞌe ŋam mana lenge ka yut pe, tinge yat ko. O ŋupe ŋaiye ŋam mana lenge miyeꞌ wah ŋam nange ka yende wah ende pe, tinge yende kuli.” Ŋupe ŋaiye Jisas ŋasande wusyep uku pe, kin gunguru plai bunjenge ŋana lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ŋaiye jande kin na, “Ŋam mana yip, ŋoihmbwaip miyeꞌ uku teŋeime ŋam ŋembere sekete pe, nato moi lalme ŋaiye sai nato Israel, ŋam yukur somohon metekeꞌe ŋoihmbwaip lenge Juta taꞌe leꞌe, pakai.” 10 Miꞌe pe, lenge miyeꞌ uku yisarꞌe plihe yal yokoh kepten pe, tinge yetekeꞌe miyeꞌ wah kin si tahar bwore.
Jisas ŋende miꞌme talah titi tuwei ŋope ende
11 Nyermbe pe, Jisas nal moi Nain topoꞌe lenge jetalah kin topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula sekete. 12 Ŋupe ŋaiye kin na gere kohmap ŋaiye ya yoto moi embere luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge moi uku yikirh lahmiyeꞌ ende ŋaiye si nule yate tas wicherꞌ nange ka yinise. Lahmiyeꞌ ŋaiye si nule luku, kin talah esep ilyeh titi tuwei ŋope ende pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula moi uku yat topoꞌe ti. 13 Ŋupe ŋaiye Lahmborenge ŋetekeꞌe ti pe, ŋoihmbwaip kin ginirme ti pe, ki ŋaname ti na, “Na ilil, na pakai.” 14 Taꞌe pe, kin nal sihei ŋusuwaꞌe wurmbuꞌ ŋaiye miyeꞌ nule tahaiꞌ pe, lenge miyeꞌ ŋaiye yikirh kin, tinge dire jan. Jisas ŋanange na, “Lahyambe, ŋam mana nin, tuhur!” 15 Nilyehe sai miyeꞌ ŋaiye nule luku tahar ŋanange wusyep. Miꞌe pe, Jisas naŋaꞌe kin nalme mam kin. 16 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme luku gunguru plai supule pe, tinge yirisukwarme Got. Pe tinge yanange na, “Tukwini Got si nat ŋaiye ka ungwisme poi Juta, hroꞌmbwat kitikin pe, miyeꞌ profet embere ende si nate gah gan topoꞌme poi.” 17 Miꞌe pe, wusyep uku ŋaiye wah kin Jisas sisil nalꞌe nalꞌe noto moiye moiye Judia lalme, topoꞌe moiye moiye ŋaiye sai siheime moi uku.
Jon Baptais nember miyeꞌ hoi yalme Jisas
(Mat 11.2-19)
18-19 Ŋupe ŋaiye jetalah tikin Jon yal mwahupwaiꞌe ya yetekeꞌe kin pe, tinge yaname kin ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku ŋaiye Jisas ŋende. Taꞌe luku pe, Jon nalaŋatme miyeꞌ hoi nember lenge hindi yalme Lahmborenge ŋaiye ka yisilihme kin ŋaiye kin Krais, miyeꞌ ŋilyeh iki ŋaiye Got nalaŋatme ŋaiye kin ka ot lakai, ka yurp jeteme miyeꞌ ŋoinde. 20 Ŋupe ŋaiye tinge ya jereme Jisas pe, tinge yanange na, “Jon Baptais nember poi mat ŋaiye ya misilih nin na, nin Krais, miyeꞌ ŋilyeh iki ŋaiye Got nalaŋatme na ot lakai, ya murp kweteme miyeꞌ ŋoinde?” 21 Dindiꞌ ŋup uku pe, Jisas ŋende miꞌme wahriꞌ epwa wula wula tihei tihei, topoꞌe kin ginyen lenge yipihinge pupwa, topoꞌe ŋende miꞌme miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋembep tangar. 22  Ais 35.5-6, 61.1Taꞌe luku pe, kin nungwisme wusyep lenge jetalah tikin Jon na,
“Plihe yi yinime Jon ŋaimune ŋaiye si yip yetekeꞌe, topoꞌe yip yasande.
Ŋembep tangar plihe yetekeꞌe, topoꞌe ŋihip pupwa plihe tahar yal.
Mitiŋ ŋaiye yende wahriꞌ epwa pupwa wukeh wukeh plihe tahar bwore,
topoꞌe mungwim kwote plihe yasande wusyep.
Miyeꞌ yule plihe tahar, topoꞌe ŋam miche wusyep bwore mise,
miꞌ supule malme lenge ŋaipwa ŋiꞌ.
23 Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime ŋam supule no,
ŋoihmbwaip hoi na pakai pe, tinge ka hriphrip.”
24 Ŋupe ŋaiye jetalah hoi tikin Jon si yal miꞌe pe, Jisas bunjenge ŋanange wusyep nal lenge wondoh embere ŋaiye jan uku. Kin nisilihme tinge na, “Ŋupe ŋaiye yip yalme Jon ya yoto kekep gungurar pe, yip yasande nange pa yetekeꞌe lahmende? Yip yala yetekeꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋoihmbwaip kin hoi taꞌe ŋaiye peperiyeh ŋaiye yohe wondolꞌme kin no, ki blohemblohe nale nat, lakai? 25 Ta pakai pe, yip yal ŋaiye pa yetekeꞌe lahmende? Yip yala yetekeꞌe miyeꞌ ŋaiye dendeꞌ hihyilih miꞌ supule? Pakai! Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye dendeꞌ hihyilih taꞌe liki, topoꞌe tinge tatame ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei bwore pe, tinge yarp ya yoto yokoh embere miꞌ supule tikin kiŋ ende. 26 Taꞌe luku pe, yip yala yetekeꞌe lahmende? Miyeꞌ profet lakai? Hei! Jon kin profet kuli. Kom ŋam ma mini yip tuꞌe leꞌe, kin nengelyembe lenge profet lalme. 27  Mal 3.1Jon kin walip ilyeh ŋaiye Got ŋanange taꞌe leꞌe na,
Ŋam ma member walip ŋam mil yerme nin no,
kin ka se ende miꞌmiꞌ me yaŋah nin.
28 Ŋam mana yip taꞌe leꞌe, nato kekep lalme leꞌe Jon kin ŋembere sekete taharꞌe lahmende miyeꞌ ŋaiye somohon yarp eꞌe. Kom tukwini lahmende miyeꞌ tuweinge pakaiye ŋaiye yarp ya yoto lemame tikin Got uku pe, tinge yengelyembe Jon.” 29  Mat 21.32, Luk 3.12Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge luku yasande wusyep Jisas miꞌe pe, tinge top lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, tinge lalme tenerme wusyep Jisas. Detale, somohonme tinge yambaꞌe pinip yalme Jon no, tinge si yetekeꞌe wah kin. Taꞌe luku pe, tinge si yetekeꞌe yoworme nange Jisas nalaŋatme wusyep ŋaiye yaŋah bwore mise tikin Got. 30 Kom lenge Farisi topoꞌ lenge jetmam tikin wusyep erŋeme somohonme jarnge ŋaiye Jon ka gihyeꞌ lenge pinip no, ka junde yaŋah bwore mise tikin Got. Taꞌe luku pe, tinge jinyenme ŋaimune ŋaiye Got ŋasande nange ka yende me tinge.
31 Jisas plihe ŋanange na, “Ma mininge tuꞌe lai me lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tukwini leꞌe? Tinge taꞌe ŋaimune? Yukur tinge hriphrip me ŋaimune ŋaiye miyeꞌ ende ka ende me tinge, pakai. 32 Tinge taꞌe lenge lahmakerep ŋaiye jahilyeh yarp moi bumbe pe, tinge jal jal tambah yalme mekerep syeꞌ yanange na, ‘Poi munduhulꞌe tumbuh mende wenersep me yip, kom yukur yip hriphrip papalai yondolꞌme ŋihip, pakai. Poi mosoko wenersep milil gwonos gwonos, kom yip yukur yilil.’ 33 Taꞌe liki, Jon Baptais yukur ŋono ŋai bwore topoꞌe ŋonoꞌe pinip wain, kom yip yanange nange yipihinge pupwa si gahanahme kin. 34 Ŋam Talah tikin Miyeꞌ, ŋam mono ŋai bwore topoꞌe ŋam monoꞌe pinip wain. Kom yip yanange nange ŋam mut non me, topoꞌe ŋam monoꞌe pinip wain sekete mende kwite kwote, topoꞌe ŋam mende ŋimei top lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, topoꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye tinge pupwa yehe. Yip jarnge yaŋah poi hindi hoime. 35 Kom sande tekeꞌe tikin Got, topoꞌe ŋoihmbwaip mise kin ka teŋei esep pe, ka tus halhale no, pa yetekeꞌe yoworme.”
Tuwei niŋ pinip yar ende wuruꞌe pinip winyeꞌ gwah ŋihip Jisas
36 Farisi ende, naŋ kin Saimon, ŋisilihme Jisas nange ka ote ono ŋai topoꞌe kin. Taꞌe pe, Jisas na ŋono ŋai nal yokoh kin. 37  Mat 26.7, Mak 14.3, Jon 12.3Nato moi uku pe, tuwei ende ŋaiye wende wah niŋ pinip yar warp. Pe ti wasande wusyep nange Jisas ŋono ŋai narp nato yokoh miyeꞌ Farisi luku. Taꞌe luku pe, ti wenge botol ŋeser miꞌ supule ŋaiye pinip winyeꞌ naihe sengehrepe sai pe, ti wate woto yokoh uku. 38 Ti wa gwan teket Jisas wilil embere sekete pe, bep pinip ti na gah ŋihip kin. Pe ti wenge dohwaih ti wihyete bep pinip ŋaiye si na gah ŋihip kin pe, ti wuruꞌe pinip winyeꞌ ŋaiye naihe sengehrepe gwah ŋihip kin, topoꞌe ti wirirme ŋihip kin.
39 Ŋupe ŋaiye Farisi luku ŋetekeꞌe ŋai taꞌe luku pe, kin ŋoiheryembe nato ŋoihmbwaip kitikin na, “Ŋaiye miyeꞌ eꞌe kin profet bwore mise pe, kin ka sisyeme lahmende tuwei eꞌe ŋaiye wusuwaꞌe kin, topoꞌe ka sisyeme ŋaiye tuwei eꞌe ti pupwa supule.” 40 Jisas sisyeme ŋoihmbwaip kin pe, ki ŋaname na, “Saimon, ŋam da mini nin wusyep ende.” Saimon plihe nungwisme kin na, “Jetmam, ni te ininge ti, ma musyunde.”
41 Jisas ŋaname kin na, “Miyeꞌ ende nangange wuhyau syeꞌ nalme miyeꞌ hoi. Pe miyeꞌ ende nambaꞌe wuhyau silwa 500 o, miyeꞌ ende nambaꞌe wuhyau silwa 50.* Miyeꞌ wah lenge Juta nambaꞌe wuhyau silwa ŋilyeh me ŋup ende me wah kin. 42 Kom ŋupe ŋaiye tinge hindi yukur tatame ŋaiye ka plihe yungwisme wuyah kin pe, kin nasme ŋoihmbwaip ŋaiye ka ŋoiheryembe wuyah kin ŋaiye sai me tinge hindi. Taꞌe luku pe, ŋam da misilih nin, lahmende tinge hindi ka hriphrip me kin embere sekete?” 43 Saimon nungwisme kin na, “Ŋam ŋoihmeryembe miyeꞌ ŋaiye wuhyau embere sai me kin.” Jisas ŋanange na, “Hei, nin ŋanange mise.” 44 Miꞌe pe, Jisas bunjenge nalme tuwei uku pe, ki ŋaname Saimon na, “Nin si netekeꞌe ŋaimune ŋaiye tuwei uku wende me ŋam, lakai pakai? Ŋupe ŋaiye ŋam mate moto yokoh nin pe, miyeꞌ wah nin yukur pwale pinip ŋaiye ma mungurhme ŋihip ŋam, pakai. Kom ti si wungurhme ŋihip ŋam topoꞌe bep pinip ti pe, ti wenge dohwaih ti wihyete ŋihip ŋam. 45 O ŋupe ŋaiye ŋam mate moto yokoh nin pe, nin yukur ŋirirme ŋam. Kom ti leꞌe, ŋendehei kin ŋaiye ŋam moto pe, ti wirirme ŋihip ŋam nate tatame tukwini leꞌe. 46 O nin yukur ŋende miꞌme ŋam no, nuruꞌe pinip winyeꞌ gah ŋondoh ŋam, pakai. Kom ti leꞌe, ti wuruꞌe pinip winyeꞌ ŋaiye tikin miꞌ supule naihe sengehrepe wa gwah ŋihip ŋam. 47 Taꞌe luku pe, ŋam mana nin, Got si nongohe pupwa ŋembere nato ŋoihmbwaip ti pe, ti wunde nihararme ŋam ŋembere sekete. Detale, lahmende ŋaiye Got nongohe pupwa kin embere sekete pe, kin ka ende nihararme Got embere sekete. Kut lahmende ŋaiye Got nongohe pupwa kin sikirp pe, kin ka ende nihararme Got sikirp.” 48 Miꞌe pe, Jisas ŋaname ti na, “Pupwa ŋoihmbwaip nin si miꞌe ko.”
49 Pe lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye yarp top lenge yono ŋai yanange wusyep yale yatme tititinge na, “Miyeꞌ uku kin ŋoiheryembe nange kin lahmende? Kin tatame ka ongohe pupwa ŋoihmbwaip lakai?” 50 Kom Jisas ŋaname tuwei uku na, “Ŋoihmbwaip nin teŋeime ŋam ti, kin nongohe pupwa ŋoihmbwaip nin. Taꞌe luku pe, el topoꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye.”

7.22 Ais 35.5-6, 61.1

7.27 Mal 3.1

7.29 Mat 21.32, Luk 3.12

7.37 Mat 26.7, Mak 14.3, Jon 12.3

*7.41 Miyeꞌ wah lenge Juta nambaꞌe wuhyau silwa ŋilyeh me ŋup ende me wah kin.