12
Ŋoihme wusyep homboꞌe lenge Farisi
(Mat 10.26-27)
Mat 16.6, Mak 8.15Nato ŋup uku pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula sekete yate jahilyeh pe, luh uku tangarmbe sekete topoꞌe ŋihip na se iche el la, pakai supule. Ŋendehei kin pe, Jisas ŋana lenge jetalah kin na, “Ŋoihme pupwa lenge Farisi ŋaiye ka ende yumbune yip. Tinge homboꞌe nange tinge miyeꞌ bwore, kom pakai. Pupwa tinge pe, ki taꞌe yis ŋaiye sikirp manaiꞌe, kom ki ŋende kakah tenenem ŋembere. Mak 4.22, Luk 8.17Ŋaimune ŋaiye tukwini sai tase na gah ŋoihmbwaip, topoꞌe ŋaimune ŋaiye miyeꞌ inise pe, mindemboi ka tus halhale no, pa yetekeꞌe yoworme. Taꞌe luku pe, wusyep mune ŋaiye yip yul yanange, topoꞌe wusyep tase ŋaiye yip yenge sihei yanange pe, mindemboi ka tambah ininge halhale pe, pa yisyunde lalme.”
Yukur pa hiꞌjirnge miyeꞌ, pa hiꞌjirnge Got
(Mat 10.28-31)
“Yip lenge miyeꞌ yaŋam ŋam, ŋam da mini yip tuꞌe leꞌe, yukur pa hiꞌjirnge lahmende ŋaiye tatame ka yumb yip no, pa yule, pakai. Mindemboi ka plihe yende tuꞌe lai me yip? Pakai. Kom ŋam da mini yip tuꞌe leꞌe, hiꞌjirnge Got ilyeh. Detale, kin bongol tatame ŋaiye ka onombe wahriꞌ, topoꞌe ka iche yip el moi nih. Bwore mise, pa hiꞌjirnge kin ŋilyehe si! Ŋoihyeryembe lenge ŋinjet ŋaiye tinge yiche toea hoi yambaꞌe, kom Got si sisyeme tinge lalme pe, kin nembepeteme tinge. Topoꞌe ŋoihyeryembe dohwaih ŋaiye sai ŋondoh yip. Got, kin si gonose dohwaih yukuriye ŋaiye sai ŋondoh yip. Taꞌe luku pe, yukur pa ŋoihyeryembe wula wula, topoꞌe yukur pa hiꞌjirnge ŋaimune ŋaiye ka otme yip. Detale, nato embep tikin Got pe, yip bwore miꞌ supule yengelyembe lenge ŋinjet.”
Yukur pa hiꞌme Jisas
(Mat 10.19-20,32-33, 12.32)
“Ŋam mana yip bwore mise, lahmende ŋaiye kin nember kin nal halhale nange kin si gande ŋam, topoꞌe kin yukur hiꞌme ŋam pe, minde ŋam Talah tikin Miyeꞌ, ma mende ŋahilyeh me kin mil me ŋembep lenge walip hlaꞌ tikin Got. Ŋaiye miyeꞌ ende ka inise naŋ ŋam orp kekep eꞌe pe, ŋam ma minise naŋ kin guh ŋembep lenge walip hlaꞌ tikin Got. 10  Mat 12.32, Mak 3.29Got tatame ka ongohe pupwa lahmende ŋaiye ŋanange wusyep pupwa natme Talah tikin Miyeꞌ. Kut lahmende ŋaiye ŋanange wusyep pupwa nalme Yohe Yirise pe, Got yukur ka se ongohe pupwa luku, pakai.* Kin taꞌe ŋaiye kin si ginyenme Yohe Yirise topoꞌe bongol kin. 11  Mat 10.19-20, Mak 13.11, Luk 21.14-15Ŋupe ŋaiye ka yenge yip yi jin ŋembep lenge miyeꞌ ondoh yi yoto yukoh jahilyeh no, ka yiniꞌe yip pe, yukur pa ŋoihyeryembe wula wula me wusyep ŋaiye pa yininge, na pakai. 12 Nato ŋup uku pe, Yohe Yirise se ka ungwis yip wusyep ŋaiye pa yininge.”
Wusyep tapimbilme miyeꞌ lowe
13 Miyeꞌ ende nato lenge wondoh embere uku ŋaname Jisas na, “Jetmam, inime tatai ŋam ka iyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye Yai poi hindi nase sai pe, ka pule ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋam.” 14 Kom Jisas nungwisme wusyep kin na, “Iyai, lahmende nalaŋat ŋam nange ma miyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe yip hindi? Luku yukur wah ŋam, pakai!” 15 Miꞌe pe, Jisas bunjenge ŋana lenge lalme na, “Ŋoihme yip tip! Yukur pa yende ŋoihmbwaip ŋaiye pa wim lal me ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei lalme, na pakai. Detale, yarp bwore mise kin yukur taꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye yip yambaꞌe yarp kekep eꞌe, pakai.”
16 Miꞌe pe, Jisas ŋana lenge wusyep tapimbilme ende na, “Somohonme miyeꞌ lowe ende gan wah ŋem gulu pe, ŋai kin wula wula sekete. 17 Pe ki ŋoiheryembe nange yokoh hau kin yukur tatame ŋaiye ka ember ŋai kin lalme e oto, pakai. Taꞌe luku pe, kin ŋoiheryembe wula wula me ŋaimune ŋaiye ka ende. 18 Miꞌe pe, kin ŋoiheryembe ŋanange kitikin na, ‘Yokoh uku pwa malaih nom, ma muluwau pe, ma plihe guhurꞌe yokoh ŋembere ende nange ka tutume ŋaiye ma member ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋam lalme mi moto.’ 19 Taꞌe luku pe, miyeꞌ uku ŋoiheryembe na, ‘Ŋoih mah ende ko! Ŋam si tatame ŋai sekete pe, ma mono murp tutume wahtaip wula wula. Yukur ma plihe mende wah nihe, pakai. Ma syumbe murp mono ŋai, monoꞌe pinip, topoꞌe mite posoh ŋilyehe si.’ 20 Kom Got ŋaname miyeꞌ uku na, ‘Nin kwote. Tukwini ŋup eꞌe na ole. Pe lenge mitiŋ syeꞌ se ka yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe nin lalme ŋaiye nin si nasme ŋanar ko.’
21 Liki yaŋah lenge miyeꞌ lowe ŋaiye tukwainge ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula tititinge no, tinge yukur yende wah Got yember yitini ya yanah moihlaꞌ. Taꞌe pe, ŋup ende ka jin syep pakaiye yil ŋembep tikin Got.”
Pa ŋoihyeryembe wula wula, na pakai
(Mat 6.25-34)
22 Jisas ŋana lenge jetalah kin na, “Taꞌe luku pe, yukur pa ŋoihyeryembe wula wula me ŋai ŋaiye pa yono, topoꞌe hihyilih ŋaiye pa dendeꞌ wahriꞌ, na pakai. 23 Laip ki ŋembere nengelyembe ŋai topoꞌe hihyilih. 24 Ŋoihyeryembe lenge ŋinjet. Tinge yukur worsyep wah yekene topoꞌe yiche ŋai yember yokoh hau, pakai. Kom Got nangange lenge ŋai. O nal embep tikin Got pe, yip lalme yengelyembe lenge ŋinjet. 25 Detale ti yip ŋoiheryembe wula wula? Yip tatame ŋaiye yip pa yeŋelꞌe wahtaip syeꞌ yilme yarp yiptip? Pakai supule! 26 Yip ŋoiheryembe wula wula, kom ŋoiheryembe yip uku yukur ka ungwisme yip. Topoꞌe ŋaiye pa ŋoihyeryembe wula wula me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ŋembere pe, yukur ka plihe ungwisme yip.
27  1Ki 10.4-7, 2Sto 9.3-6Ŋoihyeryembe lenge yuhurnge ŋaiye sai nato syipsyap. Tinge yukur yende wah nihe, lakai yende hihyilih tititinge, pakai. Kom yuhurnge miꞌ supule luku yengelyembe hihyilih ŋaiye kiŋ Solomon dendeꞌ sai wahriꞌ kin. 28 Ŋaiye Got si dendeꞌme syipsyap topoꞌe yuhurnge taꞌe luku pe, ka dendeꞌme wahriꞌ yip tuꞌe la? Nato embep tikin Got pe, yip yengelyembe syipsyap ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yihir wah pe, tinge yesekeh. Taꞌe luku pe, detale ti ŋoihmbwaip yip teŋeime Got sikirp manaiꞌe? Kin tatame ŋaiye se ka ungwis yip ŋaimune ŋaiye yip seheiꞌe. 29 Taꞌe luku pe, yukur nye nyermbe pa ŋoihyeryembe wula wula me ŋai, pinip topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei lalme, na pakai. 30 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye kekep eꞌe yende wah nihe ŋaiye ka yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tikin kekep eꞌe, kom Yai Got yip, kin si sisyeme ŋaimune ŋaiye yip seheiꞌe. 31 Kom ŋaiye ŋoihmbwaip yip ka teŋeime lemame tikin Got yer ti, kin se ka yul yip ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye yip seheiꞌe.”
Ŋoihmbwaip teŋeime yitini bwore ŋaiye sai nanah moihlaꞌ
(Mat 6.19-21)
32 Jisas neŋelꞌe wusyep ŋanange na, “Yip mitiŋ syeꞌ ŋaiye jande ŋam, yukur pa hiꞌjirnge, na pakai. Yai yip, kin si hriphrip ŋaiye ka bepeteme yip e oto lemame kitikin. 33 Taꞌe luku pe, pa yende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme yip pe, yangange wuhyau yil lenge ŋaipwa ŋiꞌ. Ŋaiye pa yende tuꞌe luku pe, yip pa yember yitini bwore yi yunuh moihlaꞌ pe, yitini luku yukur ka miꞌe no, lenge miyeꞌ endei yukur ka yambaꞌe, topoꞌe yukur wiꞌ ka yono ka pupwa, pakai. 34 Taꞌe luku pe, moi ŋaiye yitini yip ŋanar, nanah moihlaꞌ lakai kekep pe, ŋoihmbwaip yip ka si topoꞌe.”
Yende miꞌmiꞌ me ŋaimune ŋaiye ka ot
(Mat 24.42-44)
35  Mat 25.1-13“Nye nyermbe na ende miꞌmiꞌ ŋaiye na ende wah tikin Lahmborenge tuꞌe ŋaiye nin gah temhroŋ ŋaiye na ende wah, topoꞌe nih lam nin ka riri sisyuꞌ ŋupe ŋupe. 36  Mak 13.34-36Yende miꞌmiꞌ ŋaiye ma mut. Ka tuꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ wah yarp jeteme miyeꞌ embep tinge ŋaiye si nal dindiꞌ pe, kin narp ŋup syeꞌ no, ka plihe ot. Pe tinge yarp yeseperhme ŋaiye ka chumbur kohmap me kin no, ka yende wah me kin. 37-38 Bwore mise, ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh tinge pwar nat no, ki ŋetekeꞌe tinge yarp hlaꞌ jeteme kin pe, kin ka hriphrip embere sekete me tinge. Tinge yukur sisyeme ŋupe ŋaiye ka plihe ot, ka ot ŋau lakai ŋup syeꞌ syeꞌ, kom tinge si yende miꞌmiꞌ yarp jeteme ŋupe ŋaiye ka ot. Miꞌe pe, miyeꞌ ondoh tinge se ka dendeꞌ hihyilih tuꞌe ŋaiye miyeꞌ wah ende pe, kin ka ende ŋai angange lenge ka yono. Taꞌe luku pe, ŋoih mah ende ŋaiye tinge si yende miꞌmiꞌ yarp jeteme kin.
39  Mat 24.43-44Wusyep rop ende ki taꞌe leꞌe, ŋaiye miyeꞌ ende ka sisyeme nange miyeꞌ endei ende ka oworꞌe yokoh kin pe, yukur ka osme yokoh kin, pakai. Kin ka ende miꞌmiꞌ orp kiteme ŋupe ŋaiye miyeꞌ endei uku ka ot. 40 Taꞌe luku pe, yip topoꞌe yukur sisyeme ŋupe ŋaiye ŋam, Talah tikin Miyeꞌ ma plihe mut, kom pa yende miꞌmiꞌ yurp jeteme ŋam.”
Miyeꞌ wah bwore topoꞌe miyeꞌ wah pupwa
(Mat 24.45-51)
41 Pita ŋisilih na, “Lahmborenge, wusyep tapimbilme leꞌe natme potopoi, lakai ni ŋana lenge mitiŋ lalme?” 42 Lahmborenge nungwisme wusyep na, “Lahmende miyeꞌ wah bwore ŋaiye sande tekeꞌe kin bwarme, topoꞌe kin ŋasande wusyep miyeꞌ ondoh kin pe, kin miyeꞌ wah ilyeh ŋaiye miyeꞌ ondoh uku ka aŋaꞌe wah ŋaiye ka embepeteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe kitikin, topoꞌe ka embepeteme lenge miyeꞌ wah kin lalme, topoꞌe ka angange lenge ŋai ŋaiye ŋup tikin. 43 Miyeꞌ wah uku ka hriphrip embere sekete. Detale, ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh kin ka plihe ot pe, ka etekeꞌe ŋaiye miyeꞌ wah kin ŋende wah bwore narp. 44 Bwore mise, miyeꞌ ondoh ka ember miyeꞌ wah kin ka embepeteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe kitikin lalme.
45 Kom ŋaiye miyeꞌ wah ende ŋoiheryembe kitikin na, ‘Miyeꞌ ondoh ŋam yukur ka ot hihwaiye.’ Pe kin ŋende yumbune lenge miyeꞌ tuweinge wah kin, topoꞌe ki ŋono ŋai sekete, topoꞌe ŋonoꞌe pinip bongol de kwite kwote. 46 Ŋup uku pe, miyeꞌ wah yukur sisyeme no, kin yukur ŋende miꞌmiꞌ me miyeꞌ ondoh ŋaiye ka ot pe, ka onombe otombo wahriꞌ kin sisikirpe pe, ka ember kin el moi pupwa ŋaiye mitiŋ yengelyembe wusyep kin yarp.
47 Miyeꞌ wah si sisyeme ŋaimune ŋaiye miyeꞌ ondoh ŋasande ka ende, kom yukur ki ŋende topoꞌe ŋende miꞌmiꞌ ŋaiye miyeꞌ ondoh kin ka plihe ot pe, se ka ambaꞌe nihe syohe ŋembere sekete. 48 Kom lahmende ŋaiye yukur sisyeme pupwa ŋaiye tinge yende pe, nihe syohe ŋaiye ka yambaꞌe, yukur ka ŋembere. Lahmende ŋaiye kin si nambaꞌe sande tekeꞌe, topoꞌe kin si sisyeme pe, ka se ende wah e tutume sande tekeꞌe topoꞌe sisyeme ŋaiye kin si nambaꞌe. Ŋaiye kin nambaꞌe ŋembere pe, se ka ende wah embere. Kom ŋaiye kin nambaꞌe sikirp pe, ka ende wah e tutume sande tekeꞌe ŋaiye kin si nambaꞌe.”
Jisas se ka oworꞌe bamtihei
(Mat 10.34-36)
49 “Ŋam mat ŋaiye ma meŋelꞌe nih moto ŋoihmbwaip yip miyeꞌ tuweinge guh kekep no, ka timbe sisil ende embere. Ŋam masande nih uku ka tuhur hwihwai pe, ka ende ŋoihmbwaip ŋam ka hriphrip embere. 50  Mak 10.38Kom ŋoihmbwaip ŋam mane sekete ŋaiye ka pumbe ŋam no, ma mule. 51 Yip ŋoihyeryembe nange ŋam mat ŋaiye ma mende lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka ŋoihmbwaip ilyeh? Pakai. Ŋam mat ŋaiye ma moworꞌe bamtihei. Detale, mitiŋ syeꞌ se ka jirnge ŋam, kut syeꞌ se ka hriphrip me ŋam. 52 Tukwini nenge nal pe, bamtihei ŋaiye tinge syepumbur pe, ka yoworꞌe pe, hoi ka yende wachaihme hun, o hun ka yende wachaihme hoi. 53  Mai 7.6Lenge yai syeꞌ ka yende wachaih yilme talah miyeꞌ tinge, topoꞌe lenge talah miyeꞌ syeꞌ ka yende wachaih yilme yai tinge. Lenge mam syeꞌ ka yende wachaih yilme talah tuwei tinge, topoꞌe lenge talah tuwei ka yende wachaih yilme mam tinge. Lenge mamiyen syeꞌ ka yende wachaih yilme mihin, topoꞌe lenge mihin syeꞌ ka yende wachaih yilme mamiyen tinge.”
Mitiŋ yukur sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye tukwini tas nat
(Mat 16.1-3)
54-55 Jisas plihe ŋana lenge miyeꞌ tuweinge na, “Ŋupe ŋaiye yip pa yetekeꞌe ŋaitem hroŋ pe, nilyehe sai yip yanange ŋisih ka guh pe, ŋisih ki gah. Topoꞌe ŋupe ŋaiye yip yetekeꞌe ŋaitem yaih gondou miꞌ supule pe, yip sisyeme nange ŋau wilei ka si pe, ŋau ki sai. 56 Yip miyeꞌ molohe. Mise, yip tatame ŋaiye pa yetekeꞌe kekep topoꞌe ŋaitem no, yip yiyarꞌe, kom detale ti yip yukur sisyeme yoworme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ki tas tukwini leꞌe?”
Iyarꞌe wusyep topoꞌe miyeꞌ ŋaiye da ember nin el wusyep kot
(Mat 5.25-26)
57 Pe Jisas neŋelꞌe wusyep ŋanange na, “Yip pa yiyarꞌe ŋaimune ŋaiye ki bwore bwarme. 58 Ŋaiye miyeꞌ ende ki ŋineiꞌe nin no, kin de ka ember nin el kot pe, na ende bongol ŋaiye pa hindi yininge wusyep no, pa yonombe yer pe, yukur pa hindi yil wusyep kot. Ŋai pakai pe, kin ka ember nin el wusyep kot. Taꞌe luku pe, ŋaiye miyeꞌ iyarꞌe ka iyarꞌe wusyep ŋaiye nin de pupwa pe, ka ember nin el lenge kokorohtup, topoꞌe tinge ka yember nin yil mwahupwaiꞌe. 59 Ŋam mana yip, yukur na tupwaihme mwahupwaiꞌe e tutume ŋaiye na iche wuhyau lalme ŋaiye miyeꞌ iyarꞌe si nalaŋatme.”

12.1 Mat 16.6, Mak 8.15

12.2 Mak 4.22, Luk 8.17

12.10 Mat 12.32, Mak 3.29

*12.10 Kin taꞌe ŋaiye kin si ginyenme Yohe Yirise topoꞌe bongol kin.

12.11 Mat 10.19-20, Mak 13.11, Luk 21.14-15

12.27 1Ki 10.4-7, 2Sto 9.3-6

12.35 Mat 25.1-13

12.36 Mak 13.34-36

12.39 Mat 24.43-44

12.50 Mak 10.38

12.53 Mai 7.6