7
Yukur pa yiyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge
“Yukur pa yiyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge, ŋaiye bwore lakai pupwa, na pakai. Ŋaiye pa yende tuꞌe luku pe, Got se ka iyarꞌe yip topoꞌe. Mak 4.24Got se ka iyarꞌe yip ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye yip yiyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ. Ŋaiye yip pa yiyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge pe, Got se ka plihe yiyarꞌe yip ŋahilyeh. Detaꞌe lai ŋaiye nin ŋetekeꞌe gurngur sikirp ŋaiye tahaiꞌ na ŋoto ŋembep toꞌ nin, kut yukur nin ŋetekeꞌe yokop hyukut ŋembere ŋaiye tahaiꞌ na ŋoto ŋembep nitei? Detaꞌe laime yokop hyukut embere luku ŋaiye tahaiꞌ na ŋoto ŋembep nitei, kom nin plihe ŋaname toꞌ nin na, ‘Ma mosoko gurngur sikirp ŋaiye tahaiꞌ nal ŋoto ŋembep nin.’ Nin miyeꞌ homboꞌe! Ŋendehei na osoko yokop hyukut embere ŋaiye tahaiꞌ ŋembep nin yer ti, na se etekeꞌe bworerme gurngur ŋaiye tahaiꞌ na ŋoto ŋembep toꞌ nin pe, na osoko tus. Yukur pa yaŋaꞌe ŋaimune ŋaiye tikin Got yilme ŋumbwat. Se ka plihe bunjenge engelꞌ yip. Topoꞌe yukur pa yiche salpan bwore bwore yip yilme lenge hroꞌ. Se ka ŋihip juh yisyerꞌe.”
Got se ka yul yip ŋaimune gunde yisilih yip
Pa yisilih pe, pa se yambaꞌe, pa yahaiꞌe pe, pa se yetekeꞌe, topoꞌe pa yendere kohmap pe, ka kumbur kohmap. Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tinge yanange wusyep topoꞌme Got yisilihme kin ŋaiꞌe ŋaiꞌe pe, ka yambaꞌe. Topoꞌe lahmende ŋaiye ka ahaiꞌe pe, se ka etekeꞌe. Topoꞌe lahmende ŋaiye ka endere kohmap pe, Got se ka kumbur kohmap me kin. Ŋaiye talah ka isilihme yai me kakah pe, tatame ŋaiye ka aŋaꞌe ŋeser lakai? 10 O ŋaiye talah ka isilih nin nange na aŋaꞌe ŋuyoꞌ pe, tatame na aŋaꞌe hwaŋ lakai? 11 Yip lenge yai yende hwap sekete, kom yip sisyeme ŋaiye yangange ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore yalme talah yip. Yai yip ŋaiye narp nanah moihlaꞌ pe, kin nengelyembe yip pe, se ka angange ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore el lenge lahmende ŋaiye yisilihme kin. 12  Luk 6.31Ŋaimune bwore bwore ŋaiye yip yisande lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yende yutme yip pe, yip pa yende yilme tinge yer. Leꞌe wusyep tehei tikin wusyep tikin Moses topoꞌe wusyep tehei titinge profet ŋaiye yalaŋatme.
Kohmap malaih ŋaiye yal moi yirise
13 Jisas plihe ŋanange na, “Pa yil yoto kohmap malaih. Kohmap ŋaiye nal moi hel pe, ki ŋembere sekete pe, ki bwore ŋumwaiye ŋaiye na gunde. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula tinge jande yaŋah uku. 14 Kom kohmap ŋaiye na el oto moi yirise pe, ki malaih topoꞌe yaŋah ŋaiye na gunde el oto luku pe, kin nihe supule. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge hoi ilyeh tinge yetekeꞌe yaŋah uku pe, tinge jande.”
Yip pa ŋoihme lenge profet homboꞌe
15 “Yip pa ŋoihme lenge profet homboꞌe. Tinge homboꞌe yanange wusyep bwore bwore ŋaiye ka jite ŋoihmbwaip yip yilme tinge. Kom ŋoihmbwaip bumbe tinge pe, tinge de ka yende yumbune yip. Tinge taꞌe lenge ŋumbwat telpei ŋaiye homboꞌe tanah wahriꞌ waih lenge yuwor sip no, ka yil sehei me yip ŋaiye ka yurp yip. 16 Yip pa yetekeꞌe lenge yoworme junde ŋaimune ŋaiye tinge yende pe, pa sisyeme nange tinge profet molohe. Mwah senge yukur teŋei ŋaisep taꞌe lou wain, topoꞌe syipsyap ŋaiye pupwa sire sekete yukur teŋei ŋip esep. 17 Lou ŋaiye bwore miꞌ supule pe, ka teŋei lousep bwore bwore. Kom lou ŋaiye pupwa pe, ka teŋei lousep pupwa. 18 Lou ŋaiye bwore pe, yukur ka teŋei lousep pupwa. Lou ŋaiye pupwa pe, yukur ka se teŋei lousep bwore. 19  Mat 3.10, Luk 3.9Topoꞌe lou ŋaiye yukur teŋei lousep bwore pe, tinge jene yember yal pe, yotombo yiche yal nih. 20  Mat 12.33Taꞌe luku pe, pa sisyeme yoworme lenge profet molohe junde ŋaimune ŋaiye tinge yende.”
Ŋup yuwo
21 “Yukur lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye tinge jal ŋam, ‘Lahmborenge, Lahmborenge’ pe, ka yil yoto lemame tikin moihlaꞌ, pakai. Kom lahmende ilyeh ŋaiye ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe gande ŋasande tikin Yai ŋam ŋaiye narp nanah moihlaꞌ pe, kin ilyeh ka el oto lemame luku. 22 Ŋup yuwo ŋaiye Got ka iyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka ot pe, mitiŋ wula wula ka yini ŋam na, ‘Lahmborenge, Lahmborenge! Nato naŋ nin pe, poi manange malaŋatme wusyep tikin Got. Topoꞌe nato naŋ nin pe, poi gwinyenme lenge yipihinge pupwa. Topoꞌe nato naŋ nin pe, poi mende mirakel wula wula.’ 23  Sng 6.8O ŋup uku pe, ma mini lenge na, ‘Ŋam yukur sisyeme yip lalme liki. Yil yupwaih me ŋam, yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende hwap sekete!’ ”
Miyeꞌ hoi yende yukoh
(Luk 6.47-49)
24 “Taꞌe luku pe, lahmende ŋaiye ŋasande wusyep ŋam no, kin gande lalme pe, kin taꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋoiheryembe bworerme ti, kin ŋiche ŋeheh gah gah nal pe, kin ŋononde tumwange pe, kin guhurꞌe yukoh kin nanah. 25 Ŋisih kin gah, topoꞌe mih tembelem embere nawe nat nal, topoꞌe yohe bembelyeꞌme embere tahar nat nal ŋondolꞌme yukoh uku, kom yukur ki turwau. Detale, tinge si yenge ŋeser yetenge tumwange tehei. 26 Kom lahmende miyeꞌ tuweinge ŋaiye yisande wusyep ŋam no, yukur tinge jande wusyep uku pe, tinge taꞌe miyeꞌ ŋaiye pupwa kwote guhurꞌe yukoh kin ŋanah kekep ŋosoh. 27 Ŋisih embere gah pe, mih tembelem embere ki nawe, topoꞌe yohe embere ki tahar bongol nat nal ŋondolꞌme yukoh pe, ki turwau pupwa yehe supule.”
Wusyep tikin Jisas ki bongol
28  Mak 1.22, Luk 4.32Ŋupe ŋaiye Jisas ŋanange wusyep lalme luku miꞌe pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme gunguru plaime kin ŋaiye ŋanange nalaŋatme wusyep uku. 29 Kin yukur taꞌe lenge jetmam titinge wusyep erŋeme, pakai. Kin ŋanange wusyep taꞌe miyeꞌ ŋaiye nambaꞌe naŋ embere topoꞌe bongol.

7.2 Mak 4.24

7.12 Luk 6.31

7.19 Mat 3.10, Luk 3.9

7.20 Mat 12.33

7.23 Sng 6.8

7.28 Mak 1.22, Luk 4.32