Wah lenge aposel tikin Jisas
1
Jisas ŋanange ŋaiye ka ember Yohe Yirise ka ot
Luk 1.1-4Tiopilus, nato tup ŋendehei* Tup uku Wusyep Bwore tikin Luk. ŋam ŋaiye ŋam member nin mal pe, ŋam mainge ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei lalme ŋaiye Jisas ŋende, topoꞌe wusyep ŋaiye kin ŋanange nalaŋatme. Bongol tikin Yohe Yirise sai topoꞌe kin pe, kin ŋana lenge aposel ŋaiye kin nalaŋatme ŋaimune ŋaiye kin nasande ŋaiye ka yende. Miꞌe pe, Got nambaꞌe kin nenge nanah moihlaꞌ. Kom ŋupe ŋaiye Jisas teter narp kekep no, kin nule pe, kin plihe tahar pe, kin nale nat netekeꞌe lenge aposel kin, topoꞌe kin ŋanange wusyep me lemame tikin Got na tatame ŋup 40. Pe kin ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula nasambe kitikin nal lenge nange kin si tahar narp laip.
Luk 24.49Ŋup ende pe, kin nate narp ŋono ŋai topoꞌe tinge ŋanange wusyep taꞌe leꞌe na, “Pa yusme Jerusalem, na pakai! Pa yurp jeteme Yohe Yirise, yitini tikin Yai ŋam ŋaiye somohonme kin ŋanange nange se ka yul yip. Liki taꞌe ŋaiye somohon ŋam manange. Mat 3.11, Mak 1.8, Luk 3.16, Jon 1.33Jon jaih yip pinip pakaiye, kom sihei Got ka jih yip topoꞌe Yohe Yirise kin.”
Ŋupe ŋaiye lenge jetalah jahilyeh topoꞌe Jisas pe, tinge yisilihme kin na, “Lahmborenge, tukwini na ginyen lenge wachaih no, na ambaꞌe luh gavman nange poi Israel ya plihe gwin bongol potopoi tuꞌe ŋaiye somohonme poi gwan?” Kom Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yukur yip pa sisyeme ŋau lakai ŋup uku, pakai. Yai ŋam, kin ilyeh nalaŋatme ŋaiꞌe ŋaiꞌe taꞌe luku pe, ŋup uku sai me Yai bepeteme. Mat 28.19, Mak 16.15, Luk 24.47-48Kom ŋupe ŋaiye Yohe Yirise ka guhunuhme yip pe, yip pa papararme bongol tikin Got pe, pa yininge wusyep ŋam yilꞌe yilꞌe yi yoto Jerusalem, topoꞌe moi lalme ŋaiye sai nato Judia, topoꞌe Samaria, topoꞌe moiye moiye ŋaiye kekep lalme.”
Got nambaꞌe Jisas nenge nanah moihlaꞌ
(Mak 16.19-20, Luk 24.50-53)
Mak 16.19, Luk 24.50-51Ŋupe ŋaiye Jisas ŋana lenge wusyep miꞌe pe, Got nambaꞌe kin nenge nanah moihlaꞌ. Pe tinge bep dilndilme kin sai ya tatame ŋaiye mwahit tatme kin. 10 Ŋembep tinge sai me kin ya yanah ŋaitem ŋaiye kin nal pe, nilyehe sai tinge bep hwai beriyeu yetekeꞌe miyeꞌ hoi dendeꞌ hihyilih wukauwe yate jan siheime tinge. 11 Pe miyeꞌ hoi uku yanange na, “Yip miyeꞌ titinge distrik Galili, yukur pa jin iki bep dilndilme ŋaitem, na pakai. Jisas miyeꞌ ilyeh ŋaiye tukwini yip yetekeꞌe no, Got nambaꞌe nenge nanah moihlaꞌ pe, mindemboi ka plihe ot ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye tukwini yip yetekeꞌe kin nanah moihlaꞌ.”
Tinge yalaŋatme miyeꞌ ende ka ambaꞌe luh Judas
12 Miꞌe pe, lenge jetalah tikin Jisas yasme Hwate Olip plihe yala yil moi embere Jerusalem. Hwate luku sai siheiye moi embere Jerusalem, taꞌe ŋaiye kilomita ŋilyeh. 13  Mat 10.2-4, Mak 3.16-19, Luk 6.14-16Tinge ya yoto Jerusalem pe, tinge ya yanah yokoh dininde nanah hlaꞌ ende ŋaiye nye nyermbe tinge yarp. Lenge jetalah ŋaiye yarp ya yoto yokoh uku pe, naŋ tinge Pita, Jon, Jems pe, Andru, Filip, Tomas, Bartolomyu, Matyu pe, Jems talah tikin Alpius, Saimon ŋaiye tinge jalme Selot pe, Judas talah tikin Jems ŋoinde. 14 Toꞌ tikin Jisas topoꞌe mam kin, Maria, topoꞌe tuweinge syeꞌ yarp topoꞌ lenge miyeꞌ uku. Taꞌe pe, tinge ŋoihmbwaip ilyeh pe, tinge yisilihme Yai.
15 Ŋupe uku pe, Pita tahar gan hlaꞌ de ka ininge wusyep el lenge miyeꞌ tuweinge luku ŋaiye yarp uku, tinge 120. Pe Pita ŋana lenge na, 16 “Iyai amai mende, somohon Yohe Yirise gahanahme Dewit no, kin ŋanange wusyep me miyeꞌ ende pe, wusyep tikin Got ŋaiye sai Tup si nat bwore mise ŋupe ŋaiye Judas nember Jisas nal syep lenge wachaih. 17 Judas kin miyeꞌ poi ende ŋaiye somohon Jisas nalaŋatme kin ŋaiye kin ŋende wah ŋotop poi. 18  Mat 27.3-8Wuhyau ŋaiye Judas nambaꞌe ŋaiye kin ŋende wah pupwa luku pe, kin ŋiche nambaꞌe kekep ende. Kin na tuwei mwah pe, tapam kin nowor pe, hap tongolohme tas.” 19 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp ya yoto Jerusalem yasande ŋai uku pe, tinge jalme kekep uku Akeldama. Wusyep tehei kin, kekep wim.
20  Sng 69.25, 109.8Pe Pita ŋanange na, “Wusyep nato tup Wenersep ŋanange taꞌe leꞌe, ‘Yokoh kin ka si pakaiye supule. Yukur miyeꞌ ende ka orp e oto, na pakai!’ Rop ende kin taꞌe leꞌe, ‘Miyeꞌ ende ka ambaꞌe luh kin ŋaiye ka ende wah uku.’ 21-22  Mat 3.16, Mak 1.9,19, Luk 3.21, 24.51Taꞌe luku pe, ya malaŋatme miyeꞌ ende ŋaiye ka ambaꞌe luh kin no, ya mende wah mininge wusyep milꞌe milꞌe me nule tikin Jisas no, kin plihe tahar. Kin ka miyeꞌ ende ŋaiye kin narp topoꞌe poi ŋup wula wula, nal ŋendeheiyeh kin ŋaiye Jon Baptais gihyeꞌ kin pinip, na tatame ŋaiye Got nambaꞌe Jisas nenge nanah moihlaꞌ.”
23 Pe tinge yalaŋatme miyeꞌ hoi, Matias topoꞌe Josep ŋaiye tinge jalme Barsabas (naŋ umburꞌe kin Jastus). 24-25 Pe tinge yanange wusyep yisilihme Lahmborenge na, “Got, nin sisyeme ŋoihmbwaip poi lalme. Pe tukwini na pasam poi lahmende ŋaiye nin si nalaŋatme ŋaiye ka eŋelꞌe wah nin tuꞌe ŋaiye aposel nin no, ka ambaꞌe luh Judas. Detale, Judas kin si garnge wah nin pe, kin si nal luh kitikin.” 26 Miꞌe pe, tinge yiche ŋeser talah hoi pe, ŋeser taharme Matias ŋaiye ka ende wah top lenge aposel 11 tikin Jisas.

1.1 Luk 1.1-4

*1.1 Tup uku Wusyep Bwore tikin Luk.

1.4 Luk 24.49

1.5 Mat 3.11, Mak 1.8, Luk 3.16, Jon 1.33

1.8 Mat 28.19, Mak 16.15, Luk 24.47-48

1.9 Mak 16.19, Luk 24.50-51

1.13 Mat 10.2-4, Mak 3.16-19, Luk 6.14-16

1.18 Mat 27.3-8

1.20 Sng 69.25, 109.8

1.21-22 Mat 3.16, Mak 1.9,19, Luk 3.21, 24.51