Wusyep tehei tikin wusyep syeꞌ
Abel — Kin talah Adam hindi Iv, topoꞌe toꞌ kin Kein. Na etekeꞌe wusyep tikin Kein sai nato tup eꞌe nenge nal gah. Mat 23.35, Luk 11.51, Hib 11.4, 12.24.
Abraham — Kin yai ŋendehei lenge miyeꞌ tuweinge Israel. Yerkeime pe, Got ŋaname Abraham ŋaiye ka aŋaꞌe moi ambaran ende ŋaiye ka orp. Pe ka tuꞌe ŋaiye moi ambaran tinge. Pe Abraham ŋasande wusyep. Kin tahar nasme kantri kin pe, kin nal wohe sekete wahtaipe taipe na tatame ŋaiye kin ŋetekeꞌe kantri uku ŋaiye tukwini tinge jalme Israel.
Got nupwaiꞌe kontrak ŋendehei topoꞌe Abraham ŋaiye kin nalaŋatme Abraham top lenge ŋambaih talah kin ŋaiye ka bepeteme lenge ŋaiye ka junde kin.
Abraham, tuwei kin Sara. Tinge hindi yukur yaraꞌe talah ende ya tatame ŋaiye tinge hindi miyen muye. Kom Got ŋende mirakel pe, Sara waraꞌe talah miyeꞌ ende. Tinge jalme naŋ kin Aisak. Ŋupe ŋaiye Aisak tahar miyeꞌ bworenge pe, kin nenge tuwei, naŋ ti Rebeka. Ŋup ende Rebeka ti waraꞌe talah miyeꞌ hoi, ŋoinde tinge jalme Iso, kut ŋoinde tinge jalme Jekop. Jekop, naŋ umbur kin Israel. Kin ilyeh uku pe, lenge Juta yambaꞌe naŋ miyeꞌ tuweinge Israel. Jekop nenge lahtuweinge hoi tikin Laban, naŋ tinge Lea hindi Resel, topoꞌe kin plihe nenge tuwei wah hoi. Pe kin naraꞌe lahmiyeꞌ syepumbur umbur hoi (12) ŋaiye tinge tahar mwan kaꞌ 12 lenge Israel. Naŋ tinge pe, tinge yainge sai nat Wusyep Nate Tas Halhale. (Rev 7.4-8) Lenge lahmiyeꞌ 12 uku pe, talah tinge wula wula sekete. Talah uku plihe yember talah wula wula nenge nat pe, tinge tahar miyeꞌ tuweinge Israel wula wula sekete. Tinge lalme luku tahar ŋambaih talah tikin Abraham.
Adam — Kin miyeꞌ ŋendehei ŋaiye Got ŋende. Got nenge kekep ŋende kin. Adam kin ŋendehei topoꞌe tuwei kin Iv. Pe tinge yengelyembe wusyep erŋeme tikin Got pe, tinge yende hwap. Tahar ŋup ŋendehei uku nenge nate eꞌe pe, lenge miyeꞌ tuweinge yende hwap. Luk 3.38, Rom 5.14, 1Ko 15.22,45, 1Ti 2.13-14, Jut 14.
Aisaia — Kin profet embere tikin Got. Teter ŋaiye yukur Jisas nat kekep eꞌe pe, Aisaia si ŋanange ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula ŋaiye ka tus me Jisas. Mat 3.3, Apo 8.30, Rom 9.27-29.
Aisak — Kin talah tikin Abraham hindi Sara. Naŋ tehei Aisak pe, yesenet. Apo 7.8, Rom 9.7, Hib 11.9.
Ambaꞌe pinip/gihyeꞌe pinip — Nato Tup tikin Got ŋaiye tinge yainge pe, Jon tikin Baptais gihyeꞌe pinip lenge miyeꞌ tuweinge wula wula nal mih Jordan. Kin ŋana lenge nange ka yimbilme yusme pupwa ŋoihmbwaip tinge no, ka yambaꞌe pinip ŋaiye ka sisyeme nange tinge si yimbilme ŋoihmbwaip. Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas Krais no, tinge yambaꞌe pinip pe, ki sasambe nange lenge miyeꞌ tuweinge luku si tahar Kristen.
Wusyep tehei ŋaiye yambaꞌe pinip ki taꞌe leꞌe:
a) Miyeꞌ ŋaiye nambaꞌe pinip pe, kin si ŋanange noworꞌe nember nal halhale hwap ŋaiye kin ŋende.
b) Jisas si ŋupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka osme hwap lenge miyeꞌ tuweinge gunde ŋoihmbwaip tinge ŋaiye teŋeime kin.
c) Kin de ka gunde Jisas Krais pe, ka isyunde wusyep kin.
Aposel — Ŋendehei Jisas nalaŋatme jetalah 12 kin ŋaiye ka yurp aposel kin. Lenge aposel luku pe, tinge yarp topoꞌe kin pe, kin nangang lenge sande tekeꞌe. Ŋupe ŋaiye Jisas nule miꞌe pe, ki plihe tahar pe, tinge yetekeꞌe kin topoꞌme ŋembep tinge. Kin nember lenge miyeꞌ ya yana lenge mitiŋ ŋaimune ŋaiye tinge si yetekeꞌe, topoꞌe tinge yanange wusyep bwore mise. Tinge tahar taꞌe miyeꞌ embep titinge lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas. Nato Tup Aposel pe, Pol hindi Banabas top lenge miyeꞌ syeꞌ pe, tinge jal lenge aposel. Tinge miyeꞌ ŋaiye Jisas Krais nalaŋatme tinge ŋaiye ka yende wah kin. Mat 10.1-4, Mak 9.13-19, Luk 6.12-16.
Aron — Kin loumwah titinge Livai pe, Livai kin talah 12 ende tikin Jekop. Aron miyeꞌ endehei ŋaiye tinge yalaŋatme kin pris pe, Got si nalaŋatme lenge loumwah tikin Aron ŋaiye ka yende wah tikin pris juh bumbumbe lenge Israel ŋaiye tinge jal lenge Juta. Luk 1.5, Apo 7.40, Hib 5.4, 7.11, 9.4.
Aron kin tatai tikin Moses. Tinge hindi wah ilyeh ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge tikin Israel yarp kantri Isip taꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ wah pakaiye. Tinge hindi yal yer me lenge Israel ŋupe ŋaiye tinge yasme Isip.
Ŋup ende pe, miyeꞌ tuweinge syeꞌ lenge Israel yende bwiliꞌe bwulaꞌe yengelyembe wusyep Moses hindi Aron pe, Got ŋasamb lenge nal halhale ŋaiye kin si nalaŋatme tinge hindi miyeꞌ ondoh. Got ŋana lenge ŋaiye ka yahraꞌe lou ilyeh ilyeh tongonose lenge miyeꞌ ondoh lenge bamtihei 12 lenge Israel pe, ka yember yi yoto yokoh meleꞌe yokoh sel tikin Got. Pe kin ŋanange na, “Lou miyeꞌ ŋaiye ŋam si malaŋatme ŋaiye ka miyeꞌ ondoh pe, lou mineiꞌ se ka pwar ot.” Nyermbe hondonge pe, lou mineiꞌ Aron pwar nat topoꞌe yuhurnge nengei pe, ki teŋei ŋesep. Pe Got ŋanange na, “Ŋup uku nenge nal pe, lou kin Aron ka tihiꞌ guh wurmbuꞌ kontrak tikin Got tuꞌe ŋaiye wutuꞌ.” Nam 17.1-10, Hib 9.4.
Babilon — Ki moi embere sekete. Somoho somohonme pe, lenge miyeꞌ tuweinge moi uku yarmbe topoꞌe lenge Israel pe, tinge yengelyembe lenge Israel. Pe tinge yambaꞌe tinge yember lenge ŋaiye ka yende wah me tinge. Pe lenge Israel yarp moi Babilon tatame wahtaip 70. Mat 12.17, Apo 7.43. Nato tup Wusyep Tas Nal Halhale (Revelesen) bop 14.8 topoꞌe 1Pi 5.13 pe, tinge jalme Babilon, kom tinge yanange wusyep tapimbilme nenge nal me Rom.
Balam — Kin profet tikin Got. Ŋup ende pe, lenge wachaih lenge Israel, moi tinge Moap. Kiŋ lenge Moap tinge jalme Balak. Balak ŋasande ŋaiye Balam, profet lenge Israel ka isilihme Got tinge no, ka ende yumbun lenge Israel no, ŋupe ŋaiye kiŋ Balak ka enge lenge ka yurmbe topoꞌe lenge Israel pe, ka yengelyembe lenge. Ŋendeheiyeh pe, Balam garnge, kom kin plihe ŋoiheryembe ŋaiye ka el moi tikin Balak. Ŋup ŋaiye kin nal yaŋah pe, walip hlaꞌ tikin Got si gan ŋahwikin tatme yaŋah ŋaiye ka el. Yuwor donki ŋaiye Balam narp nanah no, kin nal pe, ti wetekeꞌe walip hlaꞌ pe, ti gwarnge ŋaiye ta wil. Ŋup ŋaiye Balam noŋombe ŋututusme ŋaiye ta wil pe, yuwor donki gwarnge ŋaiye ta wil pe, ti wanange wusyep walme Balam. Balam yukur ka ende yumbune lenge miyeꞌ tuweinge lenge Israel taꞌe na, kin sisyeme Got nungwisme tinge. Nato Tup tikin Kontrak Ambaran (New Testament) ŋaiye tinge yainge pe, Balak kin wachaih tikin miyeꞌ tuweinge Balam, kom Balam wim lal me wuhyau pe, kin nupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka guhilyeh topoꞌe Balak. Nam 22.5-35, Rev 2.14.
Bali — Bali topoꞌe wit pe, ki taꞌe bundenge sep (rais). Miyeꞌ tuweinge yenge ŋesep kin yende kakah, kom kakah ŋaiye tinge yenge bali yende pe, ki sikirp tuwihme kakah ŋaiye tinge yenge wit yende.
Belsebul — Naŋ tikin yipihinge pupwa ende ŋaiye tititinge Filistain pe, moi tinge sai siheime Israel pe, tinge yahraꞌe naŋ kin. Naŋ umbur kin tinge jalme Satan. Kin miyeꞌ ondoh lenge yipihinge pupwa.
Benjamin — Jekop, talah miyeꞌ kin syepumbur umbur hoi. Benjamin kin talah yuwo Jekop, topoꞌe kin loumwah ende titinge bamtihei syepumbur umbur hoi lenge Juta. Apo 13.21, Rom 11.1, Flp 3.5, Rev 7.8.
Dewit — Kin kiŋ titinge lenge miyeꞌ tuweinge Israel. Kin talah yuwo tikin Jesi pe, wah ŋendehei kin ŋaiye ka bepeteme worsip yai kin. Ŋup ende pe, kin nal narmbe topoꞌe miyeꞌ gamare wondohe embere. Naŋ kin Goliat pe, kin sokoloh tatame 3 mita pe, Dewit ŋonombe kin nule.
Dewit kin miyeꞌ ŋaiye ŋende nihararme Got ŋembere sekete. Kin nainge wenersep wula wula ŋaiye ŋahraꞌe naŋ tikin Got. Wenersep uku tinge jalme Tup Wenersep (Psalms).
Bamtihei Dewit pe, ki neŋelꞌe nenge nate gere Jisas ŋupe ŋaiye mam waraꞌe kin. Rom 1.3, Rev 22.16. Somo somohonme nenge nat pe, tinge yanange wusyep me Jisas Krais, kin Miyeꞌ nungwisme ŋaiye Got ka ember ot bamtihei tikin kiŋ Dewit.
Elaija — Kin profet ŋembere tikin Got. Mat 11.14, Mak 9.4, Rom 11.2, Jms 5.17.
Elisa — Kin profet ende ŋaiye ŋetekeꞌe Naman. Luk 4.27.
Ende hwap/ende pupwa — Ŋupe ŋaiye miyeꞌ ŋuworꞌe wusyep erŋeme tikin Got pe, luku kin ŋende hwap o, kin ŋende pupwa. Ŋaiye nal ŋembep tikin miyeꞌ pe, hwap uku ki ŋembere lakai malaih, kom nal ŋembep tikin Got pe, ki ŋahilyeh lalme.
Farisi — Lenge Farisi, tinge yenge naŋ embere jah bumbe me lenge Juta. Tinge jah ilyeh topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme. Tinge sisyeme wusyep erŋeme ŋaiye Got naŋaꞌe Moses, topoꞌe wusyep erŋeme syeꞌ tinge yeŋelꞌe yal topoꞌe. Tinge jate bip tinge ŋoiheryembe nange tinge bwore supule taharꞌe lenge mitiŋ syeꞌ. Tinge miyeꞌ ŋaiye yuworꞌe mut hoi, topoꞌe tinge sasambe nange tinge bwore miꞌ supule, kom ŋoiheryembe tinge pupwa supule. Lenge Farisi pe, tinge jonombaiꞌe Jisas, topoꞌe tinge jetete kin yal ŋaiye ka yonombe.
Fero — Kin kiŋ lenge Isip pe, tinge jalme wah kin Fero, kom tinge ilyeh ilyeh yarpe naŋ tititinge. (Wusyep Inglis Pharaoh), Apo 7.10,13,21, Rom 9.17, Hib 11.24.
Grik — Moi embere tikin kantri Grik tinge jalme Atens pe, moi embere Korin sai nato kantri Grik. Lenge miyeꞌ tuweinge Grik pe, tinge yambaꞌe sande tekeꞌe embere pe, tinge yambaꞌe naŋ embere. Lenge miyeꞌ tuweinge wula yanange wusyep ŋimeser Grik ŋupe ŋaiye Jisas teter narp kekep eꞌe pe, lenge miyeꞌ tuweinge sande tekeꞌe lalme yanange wusyep Grik. Ŋendehei tinge yainge Tup Kontrak Ambaran (New Testament) yate tas ŋaiye wusyep ŋimeser Grik.
Hagar — Ti tuwei wah titi Sara ŋaiye tuwei tikin Abraham. Ŋupe ŋaiye Sara yukur waraꞌe talah pe, ti waname Hagar ŋaiye ta wite topoꞌe Abraham pe, Hagar waraꞌe lahmiyeꞌ ende tinge jalme Ismael. Ismael yukur talah miyeꞌ ŋaiye Got si nupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka aŋaꞌe Abraham, topoꞌe Ismael yukur nambaꞌe ŋaimune ŋaiye Got nupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka angang lenge ŋambaih talah tikin Abraham. Gal 4.24-25.
Wahtaip wula wula si nal miꞌe pe, Sara titi waraꞌe Aisak. Kin talah ŋaiye Got si nupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka angange Abraham hindi Sara. Ŋup ŋaiye Sara si waraꞌe Aisak miꞌe pe, ti wahraꞌe tuhwar topoꞌe Hagar pe, ti gwarnge wal pe, ti wal warp sehei me hwate Sainai. Hwate luku mindemboi pe, Got ka gilme Moses inime wusyep, topoꞌe ka aŋaꞌe wusyep erŋeme syepumbur umbur. Taꞌe luku pe, wusyep ŋaiye ŋanange me Hagar sai nato Galesia 4.22-25 ŋanange nange Hagar ti tuwei wah pakaiye, ti walaŋatme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye taꞌe miyeꞌ wah pakaiye me wusyep erŋeme tikin Got. Detale, tinge ŋoiheryembe nange ŋaiye miyeꞌ ende ka gunde wusyep erŋeme tikin Got lalme pe, Got ka ambaꞌe kin tuꞌe miyeꞌ bwore bwarme. Tinge yukur jande wusyep upwaiꞌe tikin Got no, Got ka ambaꞌe tinge tuꞌe ŋaiye miyeꞌ bwore bwarme.
Haiten — Tinge yukur miyeꞌ tuweinge Juta. Lenge Juta tinge yahraꞌe naŋ tititinge. Detale, Got si nalaŋatme tinge miyeꞌ tuweinge kin, yukur miyeꞌ tuweinge moi ŋoinde.
Herot — Nato Tup Kontrak Ambaran pe, miyeꞌ hoye hoye ilyeh ilyeh tongonose tinge jal lenge Herot.
1)
Kiŋ Herot miyeꞌ borenge. Kin kiŋ lenge Juta ŋupe ŋaiye Maria waraꞌe Jisas pe, kin de ka onombe Jisas ŋup uku. Mat 2.1-22, Luk 1.5.
2)
Herot Antipas kin bepeteme distrik Galili ŋupe ŋaiye Jisas ŋanange nalaŋatme wusyep bwore tikin Got, topoꞌe kin ŋende wah mirakel. Somohon kin ŋosoihme Herodias, tuwei toꞌ kin pe, kin nenge ti. Ŋup uku kin ŋotombo wonge Jon tikin Baptais. Tinge yenge Jisas yalme Herot ŋaiye ka ende wusyep me kin. Mak 6.14-29, Luk 23.6-12.
3)
Kiŋ Herot Agripa ŋilyeh pe, kin nongomb lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jande Jisas ŋupe ŋaiye sios tahar ŋendehei. Kin ŋonombe Jems ŋaiye toꞌ tikin Jon. Apo 12.1-23.
4)
Kiŋ Herot Agripa hoi pe, kin miyeꞌ ŋaiye narpe wusyep me Pol miꞌe pe, kin nember Pol nal Rom ŋaiye ka gin wusyep el ŋembep Sisa Apo 25.13-26, 26.19,27-32.
Lenge
Hibru — Tinge jalme tinge Juta. Tinge ŋambaih talah tikin Abraham pe, wusyep ŋimeser tinge Hibru. Wusyep syeꞌ na etekeꞌe sai nal Israel.
Hisop — Kin peperiyeh ende ŋaiye tinge yenyer ya jah yele wim lakai pinip ŋaiye yangalai ya yanah yende miꞌme miyeꞌ ŋaiye ka bwore bwarme el ŋembep tikin Got. Jon 19.29. Yipihinge tikin hisop sai nato Hib 9.19.
Hwaŋ embere/sopoꞌ embere (wusyep Inglis dragon) Dragon — Ki taꞌe sopoꞌ ŋembere ŋaiye tikin pupwa yehe supule. Ki taꞌe hwaŋ ŋaiye bongol supule. Dragon pe, kin nambaꞌe luh Satan, miyeꞌ ondoh lenge yipihinge pupwa. Rev 12.313.4.
Imbilme ŋoihmbwaip/osme pupwa — Wusyep tehei uku pe,
a) Miyeꞌ ŋetekeꞌe ŋaiye kin si ŋende hwap.
b) Kin ŋanange ŋaiye ka osme hwap ŋaiye kin si ŋende pe, ka ende gunde ŋaiye Got ŋasande.
c) Kin ŋisilihme Got ŋaiye ka osme hwap ŋaiye kin si ŋende.
Isip — Ki kantri embere ende ŋaiye sai sehei me Israel. Lenge miyeꞌ tuweinge Israel yende wah mwahupwaiꞌe yarp Isip tatame wahtaip 400. Apo 7.34-38.
Iso — Ŋup ende tuwei Aisak waraꞌe lahmiyeꞌ hoi. Tinge jal lenge Iso hindi Jekop. Iso kin talah endehei, kom Jekop ŋende mih marp narp pe, Iso nase syipsyap nat. O nimbot ŋonombe kin ŋembere sekete pe, kin ŋisilihme Jekop ŋaiye ka aŋaꞌe mih marp ka onoꞌe. Kom Jekop ŋaname na, “Ŋaiye na ininge bwore mise nange na pule yitini nin ŋaiye taꞌe talah ondohe pe, se ma yule mih marp.” Pe Iso ŋaname na, “Hei, bwore mise se ma yule.” Pe Iso naŋaꞌe yitini luku nalme Jekop ŋaiye kin naŋaꞌe mih marp. Rom 9.13, Hib 11.20, 12.16-17.
Israel — Got naŋaꞌe naŋ uku nal me Jekop. Pe kin talah Aisak hindi tuwei kin Rebeka. Lenge ŋambaih talah Israel pe, tinge jal lenge naŋ wula wula. Tinge jal lenge miyeꞌ tuweinge Israel miꞌe pe, tinge plihe jal lenge Juta, topoꞌe tinge jal lenge Hibru. Moi ŋaiye lenge Israel yarp pe, moi uku Israel. Somohon tinge jalme Kenan, kom tukwini naŋ umburꞌe kin tinge jalme Palestain.
Iv — Miyeꞌ ti Adam. Ŋup ŋaiye Got ŋende kekep topoꞌe ŋaitem miꞌe pe, kin ŋende Adam ŋendehei. Miꞌe pe, kin kete melseh Adam pe, kin ŋende Iv. Iv ti wasande wusyep hwaŋ Satan, ŋaiye kin homboꞌe yehme ti pe, ti wono lousep ŋaiye Got si syep erŋeme tinge hindi ŋaiye yukur ka yono. Ti waŋaꞌe Adam lousep syeꞌ pe, kin ŋono. Tinge hindi miyeꞌ tuweinge ŋendehei ŋaiye yengelyembe wusyep erŋeme tikin Got, topoꞌe tahar ŋup ŋendehei uku nenge nate gere tukwini leꞌe pe, lenge miyeꞌ tuweinge kekep lalme yende hwap. 2Ko 11.13, 1Ti 2.13.
Adam hindi Iv yaraꞌe lahmiyeꞌ hun, Kein, Abel topoꞌe Set.
Jekop — Naŋ umbur kin Israel. Talah kin 12. Tinge mwankaꞌ lenge bamtihei 12 lenge Israel.
Jeremaia — Kin profet tikin Got. Kin ŋanange ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula ŋaiye ka tus me ŋup tikin Krais, Miyeꞌ nungwisme ŋaiye Got si ŋanange ka ember ot. Mat 2.17, 16.14, 27.9.
Jetalah (wusyep Inglis disciple) — Tinge lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jande Jisas pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas pe, tinge yasande wusyep kin, topoꞌe tinge yende jande. Nato Tup Aposel pe, wusyep ŋoinde ŋaiye tinge jalme tinge ‘lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jande Jisas’, topoꞌe ‘lenge toꞌ tatai’, topoꞌe ‘lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime kin’. Tup Matyu 10.1-4, Mak 3.13-19, Luk 6.12-16, Jon pe, Jisas nalaŋatme lenge jetalah 12 kin ŋaiye ka junde kin, topoꞌe ka yurp topoꞌe kin pe, kin nember tinge ya tas taꞌe aposel lakai walip kin. Mat 10.1-4.
Jisas — Wusyep tehei Jisas pe, ‘kin Miyeꞌ nungwisme’ topoꞌe ‘Got kin Miyeꞌ nungwisme poi’. Naŋ syeꞌ ŋaiye Got naŋaꞌe Jisas pe, ‘Jisas Krais’, ‘Talah tikin Got’, ‘Talah tikin Miyeꞌ’ topoꞌe ‘Talah tikin Dewit’.
Jona — Kin profet tikin Got. Ŋup ende pe, Got nember Jona ŋaiye ka el moi embere Ninive ŋaiye ka ininge alaŋatme wusyep bwore tikin Got el lenge miyeꞌ tuweinge. Kom Jona garnge plai nanah loumbil pinip pe, kin nal moinde. Ŋup ŋaiye kin narp nanah loumbil pinip pe, Got nember ŋisih topoꞌe yohe bembelyeꞌme ŋembere nat. Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp loumbil pinip uku tinge sisyeme na, tehei sai Jona ti, ŋisih topoꞌe yohe bembelyeꞌme luku ŋembere sekete pe, tinge yarpe Jona yiche kin ya jah ŋoloh pinip. Pe ŋuyoꞌ ŋembere kumburꞌe kin pe, kin tahaiꞌ nato tapam meleꞌe ŋuyoꞌ tatame ŋup hun. Miꞌe pe, ŋuyoꞌ ware kin wa wanah ŋoloh sah. Taꞌe luku pe, Jona ŋasande wusyep Got pe, kin nal Ninive na ŋanange nalaŋatme wusyep Got nal lenge miyeꞌ tuweinge. Mat 12.39-41, 16.4, Luk 11.29-32.
Josep — Lenge miyeꞌ wula wula ŋaiye naŋ tinge Josep sai nato tup Wusyep Bwore tikin Got.
1) Lenge talah miyeꞌ tikin Jekop ŋaiye syepumbur umbur hoi pe, tinge loumwah titinge lenge Israel. O ŋoinde tinge luku pe, kin Josep. Kin toꞌ tikin Benjamin. Apo 7.9-14, Jon 4.5, Hib 11.21-22, Rev 7.8.
2) Josep ŋoinde pe, miyeꞌ titi Maria.
3) Josep ŋoinde pe, toꞌ tikin Jisas. Mat 13.55, Mak 6.3.
4) Josep ŋoinde pe, toꞌ tikin Jems. Mat 27.56, Mak 15.40,47.
5) Josep tikin Arimatea kin miyeꞌ lowe, topoꞌe kin miyeꞌ ondoh ende titinge lenge sisinge woroh Juta. Kin miyeꞌ bwore ŋaiye gande Jisas Krais. Mat 27.57-60, Mak 15.42-46, Luk 23.50-53, Jon 19.38-42.
6) Josep Barsabas kin miyeꞌ ŋaiye gande Jisas Krais no, kin narp topoꞌe kin. Ŋup ŋaiye tinge de ka yalaŋatme aposel ende ŋaiye ka ambaꞌe luh Judas pe, tinge yalaŋatme Josep topoꞌe Matias pe, tinge jate tup hun yal pe, Matias yohe. Apo 1.23.
7) Barnabas, naŋ umbur kin Josep pe, kin wah ilyeh tikin Pol. Apo 4.36,13-14.
Joshua — Ŋupe ŋaiye Moses nule pe, Joshua nambaꞌe luh kin taꞌe miyeꞌ ondoh lenge Israel. Kin nenge lenge nato kekep Kenan ŋaiye somohon Got si nupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka angang lenge. Tinge yongombe kukwam lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp uku. Joshua noworꞌe kekep nangang lenge bamtihei Israel ilyeh ilyeh tongonose, kut lenge Livai pe, tinge pakai. Detale, tinge yende wah pris. Joshua kin miyeꞌ ondoh embere pe, kin bongol ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ka junde Got topoꞌe ŋoihmbwaip ilyeh pe, ki ŋanange na, “Ŋam topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋam pe, poi ya lalme gunde Got.” Apo 7.45, Hib 4.8.
Juta — Kin talah miyeꞌ ende tikin Jekop ŋaiye ŋambaih talah tikin Abraham. Somoho somohonme tinge jalme bamtihei tikin Juta ŋaiye yarp kekep Juta pe, tinge Juta. Tukwini tinge jal lenge miyeꞌ tuweinge lalme Israel ŋaiye tinge Juta. Moi embere Jerusalem sai nato provins Juta. Maria waraꞌe Jisas Krais wa woto bamtihei Juta.
Kamel — Ki ŋahilyeh taꞌe hos ŋaiye tinge yikirh miyeꞌ tuweinge topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe. Ŋup syeꞌ tinge yenge kamel waih yende hihyilih. Mat 3.4, Mak 10.25, Luk 18.25. Yipihinge kin sai nal tup Mat 19.24.
Kein — Kin talah ondohe lenge Adam hindi Iv. Kin ŋoihmbwaip pupwa me toꞌ kin ŋaiye tinge jalme Abel. Tehei kin taꞌe leꞌe, Got ŋasande ofa Abel ŋaiye kin nenge yuwor sip ŋende. Kut Got garnge ofa Kein ŋaiye kin nenge nyen hau ŋende. Taꞌe luku pe, Kein ŋonombe Abel nule. Hwap taꞌe luku tas pe, Got ŋaname Kein ŋaiye ka ende yuwor yuwor el moiye moiye pe, lenge miyeꞌ tuweinge ka jirnge kin. Hib 11.4, 1Jo 3.12, Jut 11.
Kenan — Ki naŋ tikin kekep ŋaiye Got nupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka angang lenge miyeꞌ tuweinge Israel tuꞌe ŋaiye kekep tinge. Tukwini kekep uku tinge jalme Israel. Naŋ umburꞌe kin tinge jalme Palestain. Apo 7.11, 13.19.
Kontrak — Na etekeꞌe wusyep upwaiꞌe.
Krais — Naŋ Krais natme wusyep ŋimeser titinge lenge Grik. Wusyep Hibru tinge jalme Krais Mesaia. Mesaia pe, wusyep ŋimeser titinge lenge Juta. Wusyep tehei Mesaia taꞌe leꞌe, ‘miyeꞌ ŋaiye tinge yuruꞌe pinip winyeꞌ jah kin’. Luku taꞌe ŋaiye somohon ŋupe ŋaiye Got nalaŋatme miyeꞌ ende ŋaiye ka tuhur kiŋ lenge Juta pe, tinge yuruꞌe pinip winyeꞌ jah ŋondoh kin taꞌe ŋaiye wutuꞌ ŋaiye kin si kiŋ tinge. Got si nupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka ember ‘miyeꞌ alaŋatme’ ka ote ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge kin, topoꞌe ka enge lemame ŋaiye Got bepeteme ot. Miyeꞌ uku Krais, kin miyeꞌ ŋaiye Got si nalaŋatme pe, kin nember kin nat.
Kristen — Wusyep tehei Kristen taꞌe leꞌe, lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jande Krais. Apo 26.28, 1Pi 4.16.
Livai — Kin talah 12 ende tikin Jekop ŋaiye mwankaꞌ 12 titinge Israel. Lenge ŋambaih talah Livai pe, Got si nalaŋatme tinge ŋaiye ka yende wah tikin Got yi yoto yukoh yirise. Aron kin ŋambaih talah ende tikin Livai pe, lenge ŋambaih talah tikin Aron tinge yende wah pris. Hib 7.5,9-10, Rev 7.7.
Jetalah ende tikin Jisas Krais kin Livai, naŋ umbur kin Matyu. Mat 9.9-13, Mak 2.14, Luk 5.27-29.
Lot — Talah tikin Haran ŋaiye toꞌ tikin Abraham. Ŋupe ŋaiye Abraham na nahaiꞌe moi ambaran ŋaiye Got si nupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka aŋaꞌe kin pe, Lot nal topoꞌe kin. Ŋup ŋaiye tinge ya yoto moi uku pe, Lot kin na narp moi Sodom. Lenge miyeꞌ tuweinge Sodom pe, tinge yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye tikin pupwa yehe supule. Tehei kin uku ti, Got ŋanange ka ende yumbune moi uku. Kom Got nember walip hlaꞌ ende na ŋaname Lot ŋaiye ka osme moi uku pe, walip hlaꞌ ŋana lenge na, “Ŋupe ŋaiye pa yil, yukur pa bep bunjenge yil moi uku!” Lot topoꞌe lenge tuweinge talah kin yasme moi uku pe, Got nesekeh moi uku, kom tuwei Lot plihe bep wal moi uku pe, ti wimbilme wal taꞌe ŋeser tihir. Luk 17.28-32, 2Pi 2.7.
Loutuŋwarmbe — Ŋaiye miyeꞌ ende ka ende ŋainde pupwa supule tuꞌe ŋaiye ka onombe miyeꞌ ende ka ole, lakai ka ende ŋendei me ŋaiꞌe ŋaiꞌe miyeꞌ ende pe, lenge Rom ka yuluwei kin yil loutungwarmbe ka ole. Tinge yenge lou rop hoi ŋaiye tinge yende loutungwarmbe pe, tinge yendere sehau yal hipsyep kin yal lou, lakai tinge yenge mwah yupwaiꞌe ŋihip syep kin yal lou. Miꞌe pe, tinge yahraꞌe loutungwarmbe luku yanah dilndil sai hlaꞌ pe, tinge yasme miyeꞌ uku teŋei loutungwarmbe na tatame ŋaiye kin nule. Miyeꞌ ŋaiye tinge yuluwei yal loutungwarmbe pe, kin nambaꞌe nihe syohe embere sekete na tatame ŋaiye kin nule, topoꞌe kin nambaꞌe hiꞌe ŋembere sekete.
Luh Holi ŋaiye Holi Supule — Nato dininde tikin yukoh yirise ŋaiye tinge yember ŋaiꞌe ŋaiꞌe holi tikin Got ŋanar pe, pris ondoh ilyeh nato luh uku wahtaip ilyeh ilyeh. Ŋaiyuwat embere teŋei tatme kohmap ŋaiye ya yoto Luh Holi luku ŋaiye Holi Supule. Ŋaiyuwat uku ki ŋowor nanah hlaꞌ nate gere gah mondom ŋupe ŋaiye Jisas nule. Mat 27.51, Mak 15.38, Luk 23.45. Luku ki sasambe nange ŋup uku pe, Got kumbur ŋahwikin me lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yi yoto Luh Holi ŋaiye Holi Supule luku ŋupe ŋaiye ŋoihmbwaip tinge ka teŋeime Jisas Krais. Hib 9.3-25.
Mana — Yerkeime ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge Israel yasme Isip pe, tinge yonyorꞌme moi gungurar ya tatame wahtaip 40. Ŋup uku pe, Got nangange lenge ŋai ŋaiye tinge yono. Ŋai uku tinge jalme mana. Ŋai uku pe, ki nase moihlaꞌ gah kekep ŋup ilyeh ilyeh pe, lenge miyeꞌ tuweinge ya yambaꞌe ŋai uku yono, kut ŋup Sabat pe, pakai. Wusyep ŋaiye ŋanange mana pe, tinge yainge sai nato tup Jon 6.31,49, Hib 9.4, Rev 2.17, Kis 16.13-36.
Melkisedek — Poi yukur sisyeme bworerme Melkisedek, kom tinge yainge wusyep kin sai nato tup Hibru bop 5 nal bop 7. Kom nato tup Genesis 14.17-20 pe, ki ŋanange taꞌe leꞌe: “Ŋup ende pe, lenge wachaih yat pe, tinge syep yarpe Lot, yuruwai tikin Abraham, topoꞌe lenge tuweinge talah, topoꞌe tinge yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin lalme. Pe Abraham nal narmbe topoꞌe lenge wachaih uku pe, kin nengelyembe lenge pe, kin nambaꞌe Lot, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin lalme. Ŋup ŋaiye Abraham plihe nase narmbe nat pe, kin titinihme Melkisedek ŋanar yaŋah. Melkisedek naŋaꞌe kakah topoꞌe pinip wain nalme Abraham pe, kin ŋende miꞌmiꞌ me kin. Abraham naŋaꞌe namba 10 hap ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin ŋaiye kin si na narmbe no, kin nambaꞌe nenge nat pe, kin naŋaꞌe nalme Melkisedek. Ŋai taꞌe luku ŋaiye Abraham ŋende pe, lenge miyeꞌ tuweinge Israel tahar pe, tinge yende jande ŋaiye tinge yaŋaꞌe namba 10 hap ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge yal lenge pris.” Taꞌe luku pe, nato tup Hibru pe, ki ŋanange na, Melkisedek kin pris topoꞌe. Hib bop 5-7.
Wahtaip wula si nal miꞌe pe, Got ŋanange na, “Pris ŋaiye ka yalaŋatme pe, ka ot me bamtihei Livai.” Kom ŋupe ŋaiye Melkisedek nate gereme Abraham pe, lenge Livai ŋaiye bamtihei talah tikin Abraham pe, teter mam yukur waraꞌ lenge, pakai. Luku tehei ŋaiye tup tikin Hibru ŋanange ŋaiye Abraham naŋaꞌe Melkisedek namba 10 hap ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin pe, luku ki taꞌe ŋaiye lenge pris lalme nato bamtihei Livai tinge yaŋaꞌe namba 10 hap tinge. Detale, mindemboi ka lalme tuhur ŋambaih talah tikin Abraham.
Miyeꞌ nungwisme — Jisas kumbur ŋahwikin me lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka tupwaihme nihe syohe ŋaiye tinge ka yambaꞌe. Detale, Jisas si nule berme pupwa lenge miyeꞌ tuweinge lalme pe, Got si nasme pupwa lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas no, kin ŋetekeꞌe tinge si bwore bwarme.
Moi yilihe (wusyep Inglis paradise) — Tehei moi yilihe, wah ŋaiye tikin miꞌ yilihe supule. Lenge miyeꞌ tuweinge jal moi yilihe nato wah Iden ŋaiye Got nember Adam hindi Iv yarp ŋendeheiyeh ŋaiye Got ŋende kekep eꞌe. Nato Tup Kontrak Ambaran ki ŋanange moi yilihe pe, ki seheiye taꞌe moihlaꞌ ŋaiye tikin moi yilihe ŋaiye lahmende miyeꞌ tuweinge ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas Krais no, ŋupe ŋaiye ka yule pe, tinge ka yil moi uku. Luk 23.43, 2Ko 12.3, Rev 2.7.
Moses — Kin miyeꞌ ondoh embere lenge miyeꞌ tuweinge Israel. Ŋup ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge Israel yarp mwahupwaiꞌe yal Isip pe, Got nalaŋatme Moses ŋaiye ka el la ungwisme lenge no, ka tus yusme Isip, kut ka yil kekep ŋaiye kin nalaŋatme ŋaiye ka angang lenge. Got nalaŋatme Moses nal yaŋah ŋoinde tikin. Moses ŋetekeꞌe nih riri sai lou malaih ende, kom nih yukur ŋono lou uku, pakai. Pe kin sisyeme Got narp nato luh uku. Pe Got ŋaname kin na, “Ŋam si malaŋatme nin ŋaiye na el la ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge plihe enge lenge el moi tinge.”
Got ŋende mirakel embere embere tas syep Moses. Ŋup ende ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge Isip kukwame lenge miyeꞌ tuweinge Israel pe, tinge yate jere ŋoloh pinip embere ŋaiye tinge jalme Ŋoloh Pinip Yaihe. Pe Got nupwaiꞌe pinip ŋaiye ka owe pe, pinip tahar sisil nal umbur umbur pe, ki tahar sai taꞌe lem pe, lenge miyeꞌ tuweinge jah yerŋe yal kekep gungurar. Ŋup ŋaiye tinge yerŋe ya yanah umbur pe, lenge miyeꞌ wondoh Isip jah de ka yerŋe, kom pinip plihe nawe nate gahilyeh tatme tinge pe, tinge yonoꞌe pinip pe, tinge yule lalme.
Got nangange wusyep erŋeme kin nalme lenge miyeꞌ tuweinge Israel. Tinge ya jere moi gungurar pe, Moses nanah hwate Sainai na la orp ŋaiye ka ininge wusyep topoꞌe Got. Got ŋasambe kitikin nalme Moses pe, kin ŋaname Moses me wusyep erŋeme kitikin. Got nainge wusyep erŋeme syepumbur umbur kitikin nanah ŋeser hoi. Ŋeser uku pe, tinge yember yanar yal luh tase nato Wurmbuꞌ Kontrak. Topoꞌe tinge yainge wusyep uku nal Tup syepumbur tikin Moses: Genesis, Exodus, Leviticus, Numbers pe Deuteronomy, o Stat, Kisim Bek, Wok Pris, Namba, Lo.
Ninive — Moi ŋaiye Got nember Jona nal ŋaiye ka ininge wusyep tikin Got. Wusyep Got sai taꞌe leꞌe, kin de ka ende yumbune moi uku. Detale, tinge yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa yehe supule. Ŋupe ŋaiye tinge yasande wusyep tikin Got pe, tinge yilil pe, tinge yimbilme ŋoihmbwaip. Taꞌe luku pe, Got nasme pupwa tinge pe, yukur kin ŋende yumbune tinge. Mat 12.41, Luk 11.32.
Noa — Ŋupe ŋaiye Got ŋende miyeꞌ endehei Adam no, ki neŋelꞌe nenge nat pe, bamtihei ŋaiye tahar Adam nate gere Noa pe, ki syepumbur hoye hoye. Ŋupe ŋaiye Noa narp pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme kekep eꞌe pe, tinge yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye tikin pupwa yehe supule. Pe Got ŋanange ŋaiye ka ember pinip ka tule lenge miyeꞌ tuweinge, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme kekep eꞌe. Kom Noa pe, kin miyeꞌ bwore bwarme supule pe, kin gande wusyep tikin Got. Taꞌe luku pe, Got ŋaname Noa ŋaiye ka ende loumbil pinip embere pe, kin ŋaname gande ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ka ende. Got ŋaname ŋaiye ka ambaꞌe tuwei kin pe, lenge lahmiyeꞌ kin hun, topoꞌe lenge tuweinge tinge pe, ka yi yoto loumbil pinip, topoꞌe ka ambaꞌe yuwor tetehei lalme, topoꞌe ŋinjet. Yuwor uku ka syepumbur hoi pe, ka tuhwim topoꞌe nukup syepumbur hoi. Noa ŋasande wusyep Got pe, ki ŋende gande ŋaiye Got ŋanange. Mat 24.37-38, Luk 3.36, 17.26-27, Hib 11.7, 1Pi 3.20, 2Pi 2.5.
Ŋupe ŋaiye Noa nenge lenge mihin talah topoꞌe tuwei kin si ya yoto loumbil pinip pe, Got ŋember ŋisih embere nate gah pe, mih tembelem ŋembere nawe pe, pinip naparaꞌe hwate lalme. Miyeꞌ tuweinge kekep lalme leꞌe yonoꞌe pinip, kom Noa topoꞌe bamtihei kin yarp. Wundehei wula wula nal miꞌe pe, pinip nerŋe ŋoworꞌe na gah pe, kekep sai. Pe Noa nenge lenge mihin talah topoꞌe tuwei kin ya tas loumbil pinip. Taꞌe luku pe, Noa ŋende ofa nalme Got hriphrip me kin ŋaiye kin si nungwisme tinge. Got nupwaiꞌe wusyep ŋaiye yukur ka plihe ember pinip tuꞌe luku ot, pakai. Got ŋanange na, “Ŋuyul pe, luku wutuꞌ tikin wusyep upwaiꞌe ŋam ŋaiye yukur ma plihe member mih tembelem ka ende yumbune ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme.”
Ŋeser hendeinge (alta) — Lenge Juta yesekeh yuwor yende ofa yalme Got yal yanah ŋeser hendeinge. Tinge yongombe lenge yuwor taꞌe worsip, meme topoꞌe workau ŋaiye tinge yende ofa yalme Got. Hendeinge luku pe, tinge yenge ŋeser yende. Na etekeꞌe ŋeser hendeinge sai nato tup Mat 5.22.
Ŋeser salpa — Ki ŋeser sorpohe ŋaiye nih ilim tahar yirise, topoꞌe misip kin naihe pupwa yehe. Tinge yenge yesekeh yende nihyeh ŋaiye yonorh ya yoto senesep. Rev 9.17.
Ŋoloh Pinip Yaihe
— Ŋoloh Pinip Yaihe pe, ki sai bumbumbe Israel topoꞌe Isip.
Ŋup tikin Kakah Ŋaiye Yis Pakai — Tehei kin taꞌe leꞌe: Ŋupe ŋaiye lenge Juta de ka yusme Isip no, ka yut pe, kakah ŋaiye tinge si yimbilme pe, yukur tatame ŋaiye ka yurp yeseperhme ŋaiye ka tenenem no, ka yesekeh, pakai. Pe luku tehei ŋaiye lenge Juta yono kakah ŋaiye yis pakai tatame ŋup syepumbur nato wahtaip ilyeh ilyeh.
Olip — Ki lou ŋaiye ŋesep teŋei. Lenge Juta yenge lou sep olip yende pinip winyeꞌ pe, tinge yende ŋai topoꞌe winyeꞌ uku. Tinge yihyete jah dohwaih topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe syeꞌ. Winyeꞌ uku pe, ki ŋai embere sekete me lenge Juta. Rom 11.17,24, Jms 3.12, Rev 11.4. Yipihinge ki sai Luk 16.6.
Otombo wahriꞌ hiꞌ — Nato wusyep erŋeme lenge Juta pe, ŋupe ŋaiye mam waraꞌe talah miyeꞌ no, kin narp na tatame ŋup syepumbur hun pe, tinge yinaꞌ me wahriꞌ hiꞌ kin. Luku Got ŋaname Abraham ŋaiye ka yende junde tuꞌe luku Gen 17.9-14. Yinaꞌ me wahriꞌ hiꞌ pe, ki sasambe ŋaiye miyeꞌ uku tikin Juta. Ŋendeheiyeh kin ŋaiye lenge miyeꞌ yanange yalaŋatme wusyep bwore mise tikin Got pe, lenge miyeꞌ tuweinge Juta syeꞌ yanange taꞌe leꞌe, “Ŋaiye miyeꞌ yukur bamtihei Juta no, ki sande ka tuhur Kristen pe, ka yinaꞌ me wahriꞌ hiꞌ kin yer ŋendehei. Luku ka tuꞌe wutuꞌ ŋaiye ki sasambe nange kin si tahar Juta pe, luku taꞌe ŋaiye kin tatame ka tuhur Kristen topoꞌe.” Kom Pol yukur hriphrip me wusyep uku. Pe kin nainge tup nember nal lenge miyeꞌ tuweinge Galesia, topoꞌe nal lenge moi syeꞌ. Kin ŋanange na, “Ŋahwikin ŋesep ilyeh sai ŋaiye miyeꞌ ka ende no, ka tuhur Kristen. Ŋahwikin sep ilyeh uku pe, ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge ka teŋeime Jisas Krais ilyehe si.”
Pasova — Kin ŋup embere titinge lenge Juta. Wusyep tehei Pasova pe, usungurhme el. Ŋup uku pe, lenge Juta ŋoiheryembe ŋup ŋaiye tinge tas yasme mwahupwaiꞌe nato moi Isip. Ŋup uku pe, Got nember walip hlaꞌ kin nat ŋaiye kin nongomb lenge talah ondohe nato yukoh ilyeh ilyeh lenge Isip. Kom Got ŋana lenge Juta na, “Nato yukoh yip ilyeh ilyeh pe, pa yonombe sipsip pe, pa yihyete yuwor wim yil tumwange miyeꞌ ŋaiye sai kohmap. Ŋup ŋaiye walip hlaꞌ ka etekeꞌe wim pe, ka usungurhme yukoh yip pe, yukur ka onombe talah miyeꞌ ondohe oto yukoh uku, pakai.” Luku tehei kin Pasova. Nato wahtaip ilyeh ilyeh pe, lenge Juta tinge yonombe worsip pe, tinge yende ŋai ŋaiye tinge jahilyeh yono. Mat 26.2,5,17-19.
Pentikos — Ŋup Pasova topoꞌme ŋup 50 nal miꞌe pe, lenge Juta jahilyeh. Tinge ŋoiheryembe ŋup ŋaiye Got naŋaꞌe wusyep erŋeme nalme Moses ŋanar hwate Sainai, ŋaiye ka angang lenge miyeꞌ tuweinge Juta, topoꞌe ŋup ŋaiye wit gwinim no, tinge yotombo. Apo 2.1, 16.20, 1Ko 16.8.
Kom tukwini leꞌe pe, ŋup Pentikos pe, poi Kristen ŋoiheryembe ŋup ŋaiye Yohe Yirise ŋendehei nate gah lenge Kristen miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas Krais Apo 2.1-4.
Pris — Lenge pris, tinge miyeꞌ bumbe ŋaiye tinge yalaŋatme lenge ŋaiye yungwisme lenge Israel yende ofa yalme Got. Nato ŋup tikin Jisas pe, tinge yende ofa ya yoto yukoh yirise nato Jerusalem. Lenge pris ŋaiye tinge yalaŋatme pe, tinge tahar bamtihei tikin Aron, topoꞌe tinge ŋambaih talah tititinge Livai.
Tinge lalme pris, kom nato meleꞌme tinge pe, ŋoinde kin ŋondoh me tinge lalme. Pris ondoh uku pe, tinge yalaŋatme kin ŋaiye ke ende wah tuꞌe pris ondoh wahtaip ilyeh miꞌe pe, tinge plihe yalaŋatme pris ondoh ambaran ŋoinde. Pris ondoh ilyeh pe, kin nato yukoh yirise nato Luh Holi pe, kin ŋende ofa nalme Got me hwap kin, topoꞌe hwap lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tinge si yende. Pris lalme luku, tinge yarp, kom syeꞌ tinge luku pe, somohon tinge yarp taꞌe pris ondoh.
Profet — Kin miyeꞌ ŋaiye ŋanange wusyep tikin Got. Kin nambaꞌe mut Got pe, kin ŋanange wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge. Got nalaŋatme profet wula wula taꞌe Samuel, Aisaia, Jeremaia. Pe Got ŋasambe tinge ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye mindemboi ka tus. Tinge yanange ŋaiye Krais ka ot, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula ŋaiye ka ende, topoꞌe ŋaimune ŋaiye ka ende me kin. Topoꞌe tinge yanange ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula ŋaiye ka tus ŋup yuwo ŋaiye ka ot kekep eꞌe yer me ŋaiye Jisas Krais ka plihe ot no, ka iyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge. Wahtaip wula wula nal pe, mam waraꞌe Jisas Krais pe, luku lalme ka tus.
Rahap — Yerkeime lenge miyeꞌ tuweinge Israel yekepe yaŋah ŋaiye ka yi yoto kekep ŋaiye Got si ŋanange nange ka angang lenge. Tinge yember lenge miyeꞌ yul yal tase yal ŋaiye ka yaŋar kantri no, ka yetekeꞌe yaŋah ŋaiye ka yongomb lenge no, ka yengelyembe lenge. Rahap ti tuwei ŋaiye wende niŋ pinip yar, kom ŋup uku pe, ti warp moi uku. Ŋup ŋaiye lenge miyeꞌ Israel ŋaiye yale yaŋar moi yate jere luku pe, ti wungwis lenge, topoꞌe ti winis lenge. Detale, ti ŋoihweryembe nange luku ŋasande tikin Got ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge Israel ka yambaꞌe kekep uku. Taꞌe luku pe, tinge yukur yoŋombe Rahap. Kut tinge yongomb lenge miyeꞌ tuweinge lalme yoto moi uku, kom ti pakai. Ti tuwei ilyeh ŋaiye tinge yainge sai nato tup Matyu 1.5 pe, ti kaꞌ tikin Jisas ende. Hib 11.31, Jms 2.5.
Rebeka — Ti tuwei Aisak, ŋaiye talah tikin Abraham. Ti waraꞌe Jekop hindi Iso hoime. Iso pe, kin talah ondohe, kom Got nalaŋatme Jekop kin talah ondohe pe, lenge Juta lalme tinge yat bamtihei kin. Na etekeꞌe wusyep syeꞌ me Iso sai nato tup uku.
Resel — Ti tuwei Jekop pe, kin ŋende nihararme ti supule. Ti mam titinge Josep hindi Benjamin, topoꞌe ti walaŋatme mam lenge Juta miyeꞌ tuweinge lalme nato tup Mat 2.18.
Rom — Moi embere titinge kantri Itali. Ŋupe ŋaiye Jisas narp kekep pe, lenge miyeꞌ tuweinge Rom yengelyembe lenge moi wula wula. Tinge yengelyembe lenge Israel pe, tinge bepeteme lenge. Luku tehei ŋaiye lenge Israel tuhwar me tinge no, tinge de ka kukwame lenge yi tus yusme moi tinge. Kiŋ titinge Rom kin Sisa. Kin kiŋ miyeꞌ bongol ŋaiye bepeteme kekep lalme leꞌe. Kin nengelyembe lenge miyeꞌ ondoh lalme.
Sabat — Ŋup Sabat pe, ki ŋup embere. Nato tup Genesis pe, ki ŋanange ŋaiye nato ŋup syepumbur ilyeh pe, Got ŋende kekep topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme. Ŋup syepumbur hoi pe, kin nambaꞌe yohe. Detale, wah kin miꞌe ko. Got ŋanange na, “Lenge miyeꞌ tuweinge ka yende wah ŋup syepumbur ilyeh kut, ŋup syepumbur hoi pe, ka yambaꞌe yohe pe, ka yahraꞌe naŋ Got.”
Lenge Juta pe, wusyep erŋeme tinge me ŋup Sabat wula wula. Tinge yanange na, “Miyeꞌ tuweinge yukur ka yende wah ende yoto ŋup uku, na pakai.” Topoꞌe tinge tuhwar ŋembere sekete ŋaiye miyeꞌ tuweinge ka yuworꞌe wusyep erŋeme luku. Pe tehei kin ŋaiye tinge tuhwar me Jisas ŋende miꞌme miyeꞌ wahriꞌ epwa ŋoto ŋup Sabat, topoꞌe ŋupe ŋaiye lenge jetalah tikin Jisas yemberehe wit sep syeꞌ yono yoto ŋup tikin Sabat. Lenge miyeꞌ syeꞌ tikin Juta yanange nange luku tinge si yende wah pe, luku tinge yende hwap.
Sadyusi — Tinge miyeꞌ bamtihei ŋoinde ŋaiye yarp bumbe me lenge Juta. Tinge yangange sande tekeꞌe yal lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka junde wusyep erŋeme ŋaiye Got naŋaꞌe Moses, topoꞌe ka junde ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋimeser lenge Juta. Tinge ŋahilyeh taꞌe lenge Farisi. Kom nyermbe nyermbe tinge teketenge wusyep topoꞌe lenge Farisi. Tehei ki taꞌe leꞌe, lenge Farisi yanange nange ŋupe ŋaiye miyeꞌ nule pe, kin plihe tahar narp wimun, kom lenge Sadyusi yanange nange pakai.
Sainai — Ki hwate ŋaiye Moses nate narp no, Got naŋaꞌe wusyep erŋeme kin nalme Moses.
Saion — Naŋ tikin hwate ende ŋaiye tinge yende moi Jerusalem. Yukoh yirise sai ŋanah hwate luku, topoꞌe moi uku pe, ki moi yirise supule. Ŋup syeꞌ naŋ Saion tinge jal yaparaꞌe moi embere Jerusalem. Ŋup syeꞌ tinge jal naŋ Saion lakai Jerusalem yenge yal moihlaꞌ. Luku ki tapimbilme moi ŋaiye Got narp. Mat 21.5, Jon 12.15, Rom 9.33, Hib 12.22, Rev 14.1.
Samaria — Ki provins ende. Lenge Samaria tinge yukur Juta bwore mise. Detale, yerkeime pe, tinge dindiꞌ yale yat yotop lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur Juta, pakai. Lenge Juta bwore mise jarnge lenge Samaria, topoꞌe tinge teketenge wusyep yotop tinge me moi ŋaiye ka yahraꞌe naŋ tikin Got.
Samuel — Kin miyeꞌ ondoh embere lenge miyeꞌ tuweinge, topoꞌe profet embere ende. Kin ŋuruꞌe pinip winyeꞌ gah ŋondoh Dewit no, kin tahar kiŋ lenge Israel. Apo 3.24, 13.20, Hib 11.32.
Sara — Ti tuwei tikin Abraham. Ti gwan pakaiye wahtaip wula wula, kom ti waraꞌe Aisak ŋupe ŋaiye ti si muye. Rom 4.19, 9.9.
Satan — Kin miyeꞌ ondoh lenge yipihinge pupwa. Kin wachaih tikin Got. Kin homboꞌe yeh topoꞌe bunjenge ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yende pupwa. Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas pe, Satan ŋahraꞌe ŋoihmbwaip tinge ŋaiye ka ŋoiheryembe ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa ŋaiye somohon tinge yende, topoꞌe ka ŋoiheryembe nange Got yukur nasme pupwa tinge. Tinge jalme Satan naŋ hoi, ŋoinde miyeꞌ pupwa, ŋoinde kin kiŋ lenge kekep lalme.
Sisa — Lenge miyeꞌ tuweinge Rom pe, tinge jal miyeꞌ ondoh tititinge Sisa. Lenge Rom yarmbe wondoh pe, tinge yengelyembe lenge moi wula wula. Sisa kin miyeꞌ ondoh me tinge lalme.
Sodom — Naŋ tikin moi ŋaiye Lot narp. Moi ŋoinde ŋaiye sai sehei me pe, tinge jalme Gomora. Lenge miyeꞌ tuweinge Sodom topoꞌe Gomora pe, tinge yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye tikin pupwa yehe supule. Tehei uku ti, Got nesekeh moi uku. Mat 10.15, 11.23-24, Luk 17.29, Rev 11.8.
Solomon — Kin talah tikin Dewit. Kin kiŋ lenge miyeꞌ tuweinge Israel. Ŋup ende pe, kin nate tange ŋaiye Got natme kin. Got ŋisilihme kin ŋaimune ŋaiye kin ŋasande ka aŋaꞌe. Solomon ŋisilihme Got ŋaiye ka aŋaꞌe sande tekeꞌe ŋaiye ka bepeteme lenge miyeꞌ tuweinge bworerme. Got naŋaꞌe Solomon sande tekeꞌe embere ŋaiye taharꞌe kiŋ lalme. Got naŋaꞌe Solomon ŋaiꞌe ŋaiꞌe embere embere sekete pe, kin miyeꞌ lowe. Mat 1.6-7, 6.29, 12.42, Luk 11.31, 12.27.
Solomon kin miyeꞌ ŋendehei ŋaiye guhurꞌe yukoh yirise ŋendehei tikin Got. Yukoh uku nambaꞌe luh yukoh sel ŋaiye lenge Juta nye nyermbe jahilyeh yahraꞌe naŋ tikin Got. Yukoh yirise luku pe, tikin miꞌ yilihe supule.
Talah tikin Miyeꞌ — Yerkeime pe, profet ende, naŋ kin Daniel pe, kin gal naŋ Talah tikin Miyeꞌ nalme Miyeꞌ nungwisme ŋaiye Got ka ember ka ot no, ka ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende hwap. Wusyep syeꞌ me Talah tikin Miyeꞌ pe, na etekeꞌe sai tuwihme Krais. Jisas ŋanange me naŋ uku nalme kitikin. Ŋup ŋaiye Jisas gal kitikin nange kin Talah tikin Miyeꞌ pe, luku ki ŋanange ŋaiye kin miyeꞌ ŋaiye Got nember kin nat, topoꞌme kin nambaꞌe bongol natme Got. Kin ŋahilyeh taꞌe poi miyeꞌ hiꞌ, kom kin Got.
Tup Wenersep (Psalms) — Tup ŋaiye yahraꞌe naŋ tikin Got. Kiŋ Dewit topoꞌe lenge mitiŋ syeꞌ yainge wenersep eꞌe ŋaiye sasambe nange tinge yende nihararme Got, topoꞌe tinge yirisukwarme kin.
Walip hlaꞌ (ensel) — Tinge miyeꞌ mut tikin Got ŋaiye yarp ya yoto moihlaꞌ, topoꞌe tinge jan ŋembep tikin Got. Lenge walip hlaꞌ uku tinge yukur taꞌe poi miyeꞌ kekep, pakai. Tinge yipihinge. Tinge yukur na etekeꞌe sai ŋaiye ka yut halhale. Got nember lenge walip hlaꞌ ŋaiye ka yende wah kin. Wah tinge pe, ka bepeteme lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got. Ŋup syeꞌ Got nember lenge yat ŋaiye ka yininge wusyep Got yil lenge miyeꞌ syeꞌ. Apo 12.6-11, 27.23.
Worsip (sipsip) — Ŋup tikin Jisas pe, lenge miyeꞌ Juta wula wula bepeteme sipsip.
a) Ŋup uku pe, miyeꞌ ilyeh, kin bepteme worsip wula wula. Yukur tinge yarp yoto moi ilyehme, pakai. Tinge yenge lenge ya tas sipsyap yal luh ŋaiye peperiyeh sai no, ka yono.
b) Lenge miyeꞌ syeꞌ yarp uku ya yoto sipsyap bepeteme lenge worsip tinge. Tinge sisyeme worsip tinge bworerme. Tinge bep yerŋenge lenge ilyeh ilyeh tongonose.
c) Miyeꞌ ŋaiye bepeteme worsip pe, ka ere lem oyorꞌme luh ŋaiye ka yurp. Ŋup pe, ka bepeteme lenge yurp yi yoto luku no, yukur ŋainde ka ende yumbun lenge. Miyeꞌ ŋaiye bepeteme worsip pe, kin ka ete kohmap. Ŋup syeꞌ pe, miyeꞌ endei se ka ende bongol ŋaiye ka e unuh taharꞌe lem e oto ende ŋendei me worsip. Yipihinge tikin lem uku na etekeꞌe sai Jon 10.7.
d) Lenge Juta pe, tinge yenge worsip yende ofa yalme Got. Tinge jalme Krais Worsip tikin Got.
Worsip Talah tikin Got — Jon tikin Baptais galme Jisas Worsip Talah tikin Got pe, wusyep uku sai nato Jon 1.29,36. Lenge Juta pe, tinge yesekeh worsip yende ofa yalme Got, ŋaiye kin ka osme pupwa tinge. Wim worsip ki ŋende tinge bwore bwarme nalme ŋembep tikin Got. Jisas Krais naŋaꞌe kitikin nal ŋaiye ŋende ofa me poi ŋaiye nongohe pupwa poi miꞌe pe, tinge jalme Jisas Worsip Talah tikin Got.
Wusyep erŋeme tikin Got ŋaiye kin naŋaꞌe Moses me lenge miyeꞌ tuweinge pe, tinge yainge sai nato tup syepumbur nato Baibel (Stt, Kis, Wkp, Nam, Lo).
Wusyep upwaiꞌe ŋendehei/Kontrak ŋendehei — Kontrak pe, miyeꞌ hoi yupwaiꞌe wusyep jah bumbe me tinge hindi. Ŋup ŋaiye miyeꞌ ende nupwaiꞌe wusyep pe, kin ka ende ŋainde me kin. Ŋaiye wusyep upwaiꞌe tikin Got pe, kitikin Got nupwaiꞌe wusyep ŋaiye kin ka Yai topoꞌe Lahmborenge lenge miyeꞌ tuweinge kin ŋaiye ka junde kin. Kontrak ŋaiye Got nupwaiꞌe pe, ki hoi.
Kontrak ŋendehei pe, kin nupwaiꞌe wusyep topoꞌe Moses. Got ŋanange nange ŋaiye lahmende ka junde wusyep erŋeme kin pe, kin ka ambaꞌe tinge tuꞌe ŋaiye miyeꞌ tuweinge kin. Kom yukur miyeꞌ ende gande wusyep erŋeme kin supule, pakai. Pe yukur miyeꞌ ende bwore bwarme nal ŋembep tikin Got gande wusyep erŋeme ŋendehei kin. Luk 1.72, Apo 3.25, 7.8, Gal 3.17, Hib 9.1.
Wusyep upwaiꞌe hoi/Kontrak hoi (Mat 26.28, Mak 14.24, Luk 22.20, Rom 11.27, 1Ko 11.25, 2Ko 3.6, Hib 7.22, 8.6-13, 9.15, 10.16,29, 12.24, 13.20.) — Kontrak hoi kin pe, Got ŋanange na, ŋupe ŋaiye miyeꞌ ende ŋoihmbwaip kin ka teŋeime Jisas Krais pe, kin se ka ambaꞌe kin tuꞌe ŋaiye miyeꞌ bwore bwarme pe, luku taꞌe ŋaiye yukur kin ŋende hwap, topoꞌe ŋoworꞌe wusyep erŋeme kin.
Yipihinge pupwa — Tinge miyeꞌ wah tikin Satan. Tinge de ka yende yumbune lenge miyeꞌ tuweinge no, ka yengelyembe wusyep tikin Got, kut ka junde Satan. Lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye jumbur kohmap me Satan lakai yipihinge pupwa nato pe, Satan gahanahme tinge.
Yohe Yirise — Leꞌe yipihinge tikin Got ŋaiye tinge jalme Yohe Yirise. Yohe yirise tikin Got narp nato lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas Krais. Wah ŋaiye kin ŋende pe, ki taꞌe leꞌe:
a) Kin ŋende lenge miyeꞌ tuweinge sisyeme ŋaimune ŋaiye ki mise. Jon 16.13, 1Ko 2.10-13.
b) Kin nambaꞌe luh lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas Krais pe, kin ŋanange wusyep topoꞌme Got. Rom 8.26.
c) Kin bepeteme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tinge ka sisyeme yaŋah tikin Got. Apo 13.2, 16.6-7.
d) Kin nangange bongol ŋaiye tinge yanange yalaŋatme wusyep mise tikin Got, topoꞌe tinge yende wah kin. 1Ko 2.4-5.
e) Kin nangange bongol nal lenge miyeꞌ tuweinge ilyeh ilyeh ŋaiye ka junde ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ka ende bongolme sios. 1Ko 2.4-5.
Yukoh jahilyeh (synagogue) — Nato moi lenge Juta pe, yukoh jahilyeh sai moi ilyeh ilyeh tongonose. Yukoh uku pe, lenge miyeꞌ tuweinge jahilyeh yarp wusyep, topoꞌe tinge jahilyeh ŋaiye ŋup ŋembere Sabat. Nato yukoh uku pe, tinge jonose wusyep tikin Got, topoꞌe tinge yende sande tekeꞌe me lenge miyeꞌ tuweinge me wusyep erŋeme, topoꞌe tinge yisilihme Got, topoꞌe tinge yirisukwarme Got. Ŋup syeꞌ tinge yarpe wusyep kot me lenge miyeꞌ tuweinge ya yoto yukoh uku.
Yukoh sel yilihe (tabernacle) — Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge Israel yoyorꞌme jan moi gungurar pe, Got ŋaname Moses ŋaiye ka ende yukoh sel ŋoinde tikin. Got ŋaname kin gande ŋaimune ŋaiye ka enge ende pe, ka enge ŋaiyuwat yilihe syeꞌ topoꞌe lenge yuwor hiꞌ syeꞌ ende. Nato yukoh sel uku pe, tinge yember Wurmbuꞌ Kontrak, topoꞌe ŋeser hoi ŋaiye Got nainge wusyep erŋeme kin, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe syeꞌ tikin Got. Lenge Juta yahraꞌe naŋ tikin Got ya yoto yukoh sel yilihe luku, topoꞌe tinge yende ofa yalme Got na tatame ŋupe ŋaiye Solomon ŋende yukoh yirise tikin Got. Yipihinge tikin yukoh sel sai Tup Aposel 7.44.
Yukoh yirise (temple) — Yukoh yirise tikin Got sai nato Jerusalem ŋaiye moi embere titinge lenge Israel. Luku yukoh ŋaiye lenge miyeꞌ Juta jate jahilyeh ŋup embere embere yende wenersep yahraꞌe naŋ tikin Got, topoꞌe tinge jahilyeh ŋup embere, topoꞌe tinge yende ofa me Got. Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur Juta pe, tinge ka jin tus wicherꞌ ŋaiye nato lem meleꞌe, kom yukur ka yi yoto dininde.